2 Kongebok 12:7
I det tjuetredje året av kong Joas’ regjering hadde prestene ennå ikke reparert skadene på tempelet.
I det tjuetredje året av kong Joas’ regjering hadde prestene ennå ikke reparert skadene på tempelet.
Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Fra nå av må dere ikke lenger ta imot penger fra deres bekjente, men gi dem fra dere til reparasjonen av huset.
Men i det tjuetredje året av kong Joas hadde prestene ennå ikke reparert skadene på tempelet.
Da kalte kong Joasj på presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger motta sølv fra deres kjente, men overgi det til utbedring av husets skader.
Men i det trettende året av kong Joasjs regjering hadde prestene enda ikke utbedret skadene på templet.
Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og de andre prestene, og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert skaden på huset? Derfor, motta ikke mer penger fra deres bekjente, men bruk det til å reparere huset.
Da kalte kong Jehoash prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Nå må dere derfor ikke lenger ta imot penger fra deres bekjentskap, men lever det til reparasjonen av huset.
Da kalte kong Joas på presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert det som er skadet i huset? Ta nå ikke lenger penger fra folket, men gi dem til reparasjonene.
Men i det trettitredje året av kong Joashs regjering hadde prestene fortsatt ikke reparert skadene på tempelet.
Da kalte kong Joas på presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert skadene på huset? Ta ikke lenger penger fra deres kjente, men gi dem til reparasjonene av huset.
Da innkalte kong Jehoash prest Jehoiada sammen med de andre prestene og spurte dem: «Hvorfor reparerer dere ikke husets skader? Fra nå av skal dere ikke ta imot flere penger fra deres bekjente, men sette alle pengene til reparasjon av husets skader.»
Da kalte kong Joas på presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert skadene på huset? Ta ikke lenger penger fra deres kjente, men gi dem til reparasjonene av huset.
Men i kong Joashs trettifjerde regjeringsår hadde prestene ennå ikke reparert skadene på tempelet.
But by the twenty-third year of King Joash, the priests had not repaired the damage to the temple.
Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: 'Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Ta ikke lenger penger fra deres kjente, men gi dem til de nødvendige reparasjonene på huset.'
Da kaldte Kong Joas ad Jojada, Præsten, og de (andre) Præster og sagde til dem: Hvi færdige I ikke det, som brudt er i Huset? nu vel, tager ikke Penge af eders Kyndinger, men giver dem til det, som brudt er i Huset.
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and the other priests, and said unto them, Why repair ye not the breaches of the house? now therefore receive no more money of your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
Da kalte kong Joas til seg Jojada presten og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Ta derfor ikke imot flere penger fra deres bekjente, men overgi dem til reparasjonene av huset.
Then King Jehoash called for Jehoiada the priest and the other priests, and said to them, 'Why have you not repaired the breaches of the house? Therefore, do not receive any more money from your acquaintances but deliver it for the breaches of the house.'
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and the other priests, and said unto them, Why repair ye not the breaches of the house? now therefore receive no more money of your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
Da kalte kong Joasj på Jojada, presten, og de andre prestene, og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert sprekker på huset? Fra nå av skal dere ikke ta imot penger fra deres bekjente, men gi dem til reparasjon av sprekker på huset.
Kongen Joash kalte da presten Jojada og de andre prestene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere ikke reparert skadene på huset? Ikke ta mer penger fra deres bekjente, men gi dem for å reparere skadene på huset.'
Da kalte kong Joasj til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke ta mer penger fra deres bekjente, men overgi dem til reparasjonen av huset.
Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor har dere ikke utbedret skadene på huset? Ta nå ikke flere penger fra naboene, men bruk dem til å få huset reparert.
Ioas the kynge called Ioiada the prest with the other prestes, and sayde vnto them: Wherfore do ye not repayre the decaye in the house? Therfore shall ye not take the money vnto you now euery one his porcion, but shall geue it to the decaye of the house.
Then King Iehoash called for Iehoiada the Priest, and the other Priestes, and sayd vnto them, Why repaire yee not the ruines of the Temple? Nowe therefore receiue no more money of your acquaintance, except yee deliuer it to repaire the ruines of the Temple.
Then king Iehoas called for Iehoiada the priest, and the other priestes, and saide vnto them: Why repaire ye not the broken places of the temple? Now therfore, see that ye receaue no more money of your acquayntaunce, except ye deliuer it to repaire the temple withall.
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and the [other] priests, and said unto them, Why repair ye not the breaches of the house? now therefore receive no [more] money of your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and for the [other] priests, and said to them, Why don't you repair the breaches of the house? now therefore take no [more] money from your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
and king Jehoash calleth to Jehoiada the priest, and to the priests, and saith unto them, `Wherefore are ye not strengthening the breach of the house? and now, receive no money from your acquaintances, but for the breach of the house give it.'
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and for the `other' priests, and said unto them, Why repair ye not the breaches of the house? now therefore take no `more' money from your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and for the [other] priests, and said unto them, Why repair ye not the breaches of the house? now therefore take no [more] money from your acquaintance, but deliver it for the breaches of the house.
Then King Jehoash sent for Jehoiada the priest, and the other priests, and said to them, Why have you not made good what is damaged in the house? now take no more money from your neighbours, but give it for the building up of the house.
Then king Jehoash called for Jehoiada the priest, and for the [other] priests, and said to them, "Why don't you repair the breaches of the house? Now therefore take no more money from your treasurers, but deliver it for the breaches of the house."
So King Jehoash summoned Jehoiada the priest along with the other priests, and said to them,“Why have you not repaired the damage to the temple? Now, take no more silver from your treasurers unless you intend to use it to repair the damage.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på tempelet? Fra nå av må dere ikke ta imot mer sølv fra deres bekjente, men gi det til reparasjonen av tempelet.
9Prestene gikk med på verken å ta imot mer sølv fra folket eller å stå for reparasjonen av tempelet.
10Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side når en kommer inn i Herrens hus. Der la prestene som var dørvoktere alt sølvet som ble brakt til Herrens hus.
11Når de så at det var mye sølv i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten; de la det i poser og talte opp sølvet som ble funnet i Herrens hus.
12Så gav de det utmålte sølvet i hendene på dem som utførte arbeidet, de som var satt til å føre tilsyn med Herrens hus. De betalte det ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus,
13og til murerne og steinhuggerne og til kjøp av tømmer og hugget stein for å sette i stand skadene på Herrens hus, og til alt som ellers gikk med til huset for å sette det i stand.
14Men av det sølvet som ble brakt til Herrens hus, ble det ikke laget sølvfat, lysesakser, skåler, trompeter, eller andre kar av gull eller sølv.
15For de gav det til dem som gjorde arbeidet, og med det reparerte de Herrens hus.
16Det ble ikke holdt regnskap med de mennene som fikk sølvet i hånden for å gi det til dem som gjorde arbeidet, for de handlet trofast.
3Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne hele den tiden presten Jojada veiledet ham.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
5Joas sa til prestene: Alt det hellige sølvet som blir brakt til Herrens hus, gangbar mynt fra hver enkelt, verdisølv for personer etter takst, alt sølv som noen har på hjertet å bringe til Herrens hus,
6skal prestene ta imot for seg, hver fra sine bekjente; og de skal sette i stand skadene på tempelet, alt som finnes av skader der.
4Senere fikk Joas i sitt hjerte å sette i stand Herrens hus.
5Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn fra hele Israel penger til å styrke Herren, deres Guds, hus, år for år. Skynd dere med saken! Men levittene skyndte seg ikke.
6Da kalte kongen på øverstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sørget for at levittene bringer inn fra Juda og Jerusalem den avgiften som Moses, Herrens tjener, og Israels forsamling påla til vitnesbyrdsteltet?
7For den onde Atalja og sønnene hennes hadde brutt seg inn i Guds hus, og også alle de hellige gjenstandene i Herrens hus hadde de brukt for Baalene.
4«Gå opp til øverstepresten Hilkia, og la ham telle opp sølvet som er brakt inn i Herrens hus, det som dørvokterne har samlet inn fra folket.
5Gi det i hendene på arbeidslederne over arbeidet ved Herrens hus. De skal gi det videre til dem som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset,
6til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe trevirke og huggen stein fra steinbruddene, for å sette huset i stand.
7Men de skal ikke kreve regnskap av dem for pengene som blir lagt i deres hender, for de handler trofast.»
11Hver gang levittene bar kisten fram til kongens tilsyn, og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens tilsynsmann; de tømte kisten, løftet den og satte den tilbake på plass. Slik gjorde de dag etter dag, og de samlet mye penger.
12Kongen og Jojada gav det til dem som utførte arbeidet ved Herrens hus. De leide steinhoggere og tømrere for å sette Herrens hus i stand, og også smeder i jern og bronse for å styrke Herrens hus.
13Arbeiderne tok fatt, og arbeidet gikk fram under deres hånd. De satte Guds hus i stand etter målene og forsterket det.
14Da de var ferdige, brakte de resten av pengene fram for kongen og Jojada; for dem ble det laget redskaper til Herrens hus, redskaper til tjenesten og til brennoffer, skåler og kar av gull og sølv. Så ble det båret fram brennoffer i Herrens hus hele tiden, alle Jojadas dager.
8I sitt attende regjeringsår, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byens høvding, og Joah, sønn av Joahas, riksskriveren, for å sette i stand huset til Herren, hans Gud.
9De kom til øverstepresten Hilkia og ga ham pengene som var brakt inn i Guds hus, penger som levittene, dørvokterne, hadde samlet fra Manasse og Efraim, fra hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin; og de vendte tilbake til Jerusalem.
10De overlot dem til arbeiderne, de som var satt til å ha oppsyn med arbeidet i Herrens hus. Disse ga pengene videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og sette huset i stand.
11De ga dem til håndverkerne og bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til forbindelser og til bjelker, til husene som Judas konger hadde ødelagt.
17De har tømt pengene som ble funnet i Herrens hus og gitt dem i hendene på de foresatte og på dem som gjør arbeidet.
18Da dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å gå opp mot Jerusalem.
9Sjafan, statsskriveren, kom til kongen og avla rapport for kongen. Han sa: «Dine tjenere har hentet ut pengene som ble funnet i tempelet og har overgitt dem til arbeidslederne som har tilsyn ved Herrens hus.»
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og innsatt dere prester som folkene i landene? Hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, blir prest for det som ikke er Gud.
12Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener:
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram på et høyt sted overfor folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Det vil ikke lykkes for dere. Fordi dere har forlatt Herren, vil han forlate dere.
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
13Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ble tatt til fange av Joasj, Israels konge, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
1Og nå er dette budet til dere, dere prester.
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
18Hele folket i landet gikk til Baal-tempelet og rev det ned. De slo i stykker alt grundig, både alterene og bildene hans, og de drepte Mattan, Baals prest, foran alterene. Så satte presten tilsynsmenn over Herrens hus.
11Hennes ledere feller dom for bestikkelser, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
1I det sjuende året tok Jojada mot til seg og sluttet pakt med høvedsmennene over hundre: Asarja, sønn av Jeroham, Ismael, sønn av Jojanan, Asarja, sønn av Obed, Maaseja, sønn av Adaja, og Elisjafat, sønn av Sikri.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
12De sa: «Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på at de skulle gjøre dette.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.