2 Kongebok 25:28
Han talte vennlig til ham og ga ham en plass høyere enn plassene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og ga ham en plass høyere enn plassene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og satte hans stol høyere enn stolene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig med ham og gav ham en plass over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere trone enn de andre kongene som var hos ham i Babel.
Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon.
Og han talte vennlig til ham, og plasserte tronen hans over tronen til kongene som var med ham i Babylon.
Han snakket vennlig til ham, og satte hans trone over de andre kongenes troner som var med ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og satte hans trone høyere enn tronene til de kongene som var med ham i Babylon.
Han var velvillig mot ham og hevet hans trone over de kongers troner som var sammen med ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og satte hans trone høyere enn tronene til de kongene som var med ham i Babylon.
Han talte vennlig med ham og satte hans trone høyere enn tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon.
He spoke kindly to him and gave him a seat of honor higher than those of the other kings who were with him in Babylon.
Han talte vennlig med ham og ga ham en hedersplass over de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Og han talede gode Ord med ham, og han satte hans Stol over de Kongers Stole, som vare hos ham i Babel.
And he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon;
Han talte vennlig til ham og satt hans trone over tronene til de andre kongene som var med ham i Babylon.
And he spoke kindly to him, and set his throne above the thrones of the kings that were with him in Babylon;
And he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon;
Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon.
Han snakket vennlig med ham og satte hans trone over trone til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon.
Og talte vennlig til ham, og gav ham en høyere plass enn dem andre kongene som var med ham i Babylon.
and spake louyngly vnto him, and set his trone aboue ye trones of ye kynges that were with him at Babilon,
And spake kindly to him, & set his throne aboue the throne of the Kings that were with him in Babel,
And spake kindely to him, and set his seate aboue the seate of the kinges that were with him in Babylon,
And he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that [were] with him in Babylon;
and he spoke kindly to him, and set his throne above the throne of the kings who were with him in Babylon,
and speaketh with him good things and putteth his throne above the throne of the kings who `are' with him in Babylon,
and he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
and he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
And said kind words to him, and put his seat higher than the seats of the other kings who were with him in Babylon.
and he spoke kindly to him, and set his throne above the throne of the kings who were with him in Babylon,
He spoke kindly to him and gave him a more prestigious position than the other kings who were with him in Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31I det trettisjuende året av eksilet til Jojakin, kongen av Juda, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet.
32Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
33Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin fikk stadig spise ved hans bord alle sine levedager.
34Hans faste kost ble gitt ham av kongen av Babylon, en daglig rasjon hver dag, helt til den dagen han døde, alle hans levedager.
27I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen i Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, viste Evil-Merodak, kongen i Babylon, i det året han ble konge, velvilje mot Jojakin, kongen i Juda, og tok ham ut av fengselet.
29Han fikk skifte ut fengselsklærne sine, og han spiste stadig ved hans bord alle dager så lenge han levde.
30Hans faste underhold ble gitt ham av kongen, dag for dag, alle hans levedager.
6De grep kongen og førte ham opp til kongen i Babylon i Ribla, og der avsa de dom over ham.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
27Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
29Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
30I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
48Så gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og store gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til overhode for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
28Godhet og troskap verner kongen; med godhet blir hans trone støttet.
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Han førte dem til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han inn i sin guds skattkammer.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
4Og nå: Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene som er på hendene dine. Er det godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, så skal jeg se til deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
20Dem tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, og førte dem til kongen i Babylon i Ribla.
12Da gikk Jojakin, kongen i Juda, ut til Babylons konge, han selv og moren hans, tjenerne hans, stormennene og hoffmennene. Babylons konge tok ham til fange i det åttende året av sitt kongedømme.
22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
9De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han holdt dom over ham.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit!» enn at du blir ydmyket for en stormann, som dine øyne har sett.
29Da ga Belsasar ordre, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og ropte ut om ham at han skulle være den tredje i riket.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
12«Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.»
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
6Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
26Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
8For å la ham sitte sammen med fyrster, sammen med fyrstene i sitt folk.
20det som Nebukadnesar, kongen i Babel, ikke tok da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, i eksil fra Jerusalem til Babel, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem,
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
10Og du skal si til dem: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg sender bud og skal hente Nebukadnesar, kongen av Babylonia, min tjener. Jeg vil reise hans trone over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal spenne ut sin kongelige kalesje over dem.
25Jeg valgte veien for dem; jeg satt som overhode. Jeg var som en konge i sin tropp, som en som trøster sørgende.