2 Samuelsbok 10:3
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
sa Ammons barns fyrster til sin herre Hanun: Tror du David ærer din far fordi han sender trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og speide på den og ødelegge den?
Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?"
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»
the officials of the Ammonites said to Hanun, their lord, 'Do you really think David is honoring your father by sending comforters to you? Isn’t it rather to investigate, spy out the city, and overthrow it that David has sent his servants to you?'
sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon, deres Herre: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader, at han sender dig Trøstere? mon David ikke haver sendt sine Tjenere til dig at udforske Stadens (Leilighed) og at speide den og omkaste den?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
And the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Has not David rather sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?'
Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
the mightie men of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde: Thynkest thou it is for the honor of yi father in yi sighte, yt Dauid hath sent comforters vnto the? Hath he not sent his seruauntes vnto ye (thynkest thou) to spye and search out the cite and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde, Thinkest thou that Dauid doth honour thy father, that he hath sent comforters to thee? hath not Dauid rather sent his seruants vnto thee, to search the citie, & to spie it out, and to ouerthrow it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanon their lorde: Thinkest thou that Dauid doth honor thy father, that he hath sent comfortours to thee? Hath not Dauid rather sent his seruauntes vnto thee, to searche the citie, and to spie it out, and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David [rather] sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the heads of the Bene-Ammon say unto Hanun their lord, `Is David honouring thy father in thine eyes because he hath sent to thee comforters? for to search the city, and to spy it, and to overthrow it, hath not David sent his servants unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun their lord, Does it seem to you that David is honouring your father by sending comforters to you? has he not sent his servants to go through the town and make secret observation of it, and overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?"
the Ammonite officials said to their lord Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, David has sent his servants to you to get information about the city and spy on it so they can overthrow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Siden døde Nahasj, ammonittenes konge, og sønnen hans ble konge i hans sted.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og speide ut landet at hans tjenere er kommet til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, skar av dem klærne på midten, helt opp til baken, og sendte dem bort.
5Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie seg vogner og ryttere fra Aram-Naharajim, fra Aram-Ma'aka og fra Soba.
1Senere døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne på midten så baken ble blottet, og sendte dem bort.
5Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
11Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
9Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss; vi krenket dem ikke, og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
9Da Tou, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba,
10sendte han sønnen sin Hadoram til kong David for å hilse ham og lykkeønske ham fordi han hadde ført krig mot Hadadeser og slått ham. For Hadadeser hadde ofte ført krig mot Tou. Hadoram kom med gjenstander av gull, sølv og bronse.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.
8For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
12fra Aram, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne og fra amalekittene, og fra byttet etter Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
3Send dem til kongen i Edom, til kongen i Moab, til kongen over ammonittene, til kongen i Tyrus og til kongen i Sidon, med de utsendingene som er kommet til Jerusalem til Sidkia, kongen i Juda.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»