Jesaja 10:8

Norsk lingvistic Aug 2025

For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 18:24 : 24 Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
  • 2 Kong 19:10 : 10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
  • Jes 36:8 : 8 Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
  • Esek 26:7 : 7 For så sier Herren Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, kongen av Babel, komme mot Tyrus fra nord, kongenes konge, med hester, vogner og ryttere, med en stor hær og et tallrikt folk.
  • Dan 2:37 : 37 Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Er ikke Kalno som Karkemis? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

    10Min hånd nådde til avgudenes riker; deres gudebilder var flere enn i Jerusalem og Samaria.

    11Skulle jeg ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, også gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder?

  • 7Men han mener det ikke slik, og i sitt hjerte tenker han ikke så; hans plan er å ødelegge, å utrydde mange folkeslag.

  • 10Hvor er din konge nå, så han kan frelse deg i alle dine byer, og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster!

  • 4De satte konger uten meg; de utpekte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder, for at det skal bli utryddet.

  • 13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.

  • 18Kan en si til en konge: «Usl­ing», og til stormenn: «Ugudelig»?

  • 10Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den.

  • 35Hvem blant alle gudene i landene har berget landet sitt fra min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem fra min hånd?»

  • 4For der kongens ord er, er det makt; og hvem kan si til ham: Hva gjør du?

  • 71%

    15Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter rett.

    16Ved meg styrer høvdinger, ja stormenn, alle som dømmer rett.

  • 2Kongene på jorden reiser seg, herskerne slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.

  • 15Kongen deres skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.

  • 13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd?

    14Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd?

    15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.

  • 7Hvem skulle ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det sømmer seg for deg. For blant alle folkenes vismenn og i alle deres kongedømmer finnes ingen som du.

  • 10Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,

  • 12Hennes stormenn—det er ingen der som kan kalles til kongedømme; alle hennes fyrster blir til intet.

  • 20Hvem blant alle disse landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?

  • 12Gi løfter og innfri dem for Herren, deres Gud; alle omkring ham skal bære fram gave til den som vekker frykt.

  • 10Selv om de leier blant folkene, vil jeg nå samle dem. Snart skal de bli få under byrden av skatt til kongen og til fyrster.

  • 18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,

  • 8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.

  • 4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?

  • 10Judas fyrster er som dem som flytter grensestolper; over dem vil jeg øse ut min harme som vann.

  • 3Med sin ondskap gleder de kongen, med sine løgner fyrstene.

  • 10Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette utsagnet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.

  • 6Se, Israels fyrster, hver og en som bruker sin makt hos deg, var der for å utgyte blod.

  • 18Alle folkenes konger, alle som én, ligger i ære, hver i sin grav.

  • 10Legg planer – det blir gjort til intet. Tal et ord – det skal ikke stå seg. For Gud er med oss.

  • 28Alle jordens ender skal minnes og vende om til Herren; alle folkeslekter skal bøye seg for deg.

  • 11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?

  • 10På kongens lepper er et orakel; i retten må hans munn ikke svikte.

  • 3Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?

  • 19Han fører prester bort avkledd, og mektige menn slår han over ende.

  • 28For dere sier: Hvor er huset til stormannen, og hvor er teltene, boligene til de onde?

  • 3For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?

  • 30I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.

  • 16Herren er konge for evig og alltid; folkeslagene er gått til grunne fra landet hans.

  • 6Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle; fra slekt til slekt rammes jeg ikke av ulykke.»

  • 10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.

  • 10Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie – enda Herren var der,

  • 11De ble utryddet ved En-Dor, de ble til gjødsel for jorden.

  • 8For å la ham sitte sammen med fyrster, sammen med fyrstene i sitt folk.

  • 1Se, en konge skal herske med rettferd, og fyrster skal styre med rett.