Salmenes bok 108:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 49:10 : 10 Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, før han kommer som den tilhører; ham skal folkene lyde.
  • 5 Mos 33:17 : 17 Hans førstefødte okse har prakt; hans horn er som hornene på en villokse. Med dem stanger han folkene helt til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener.
  • Jos 13:8-9 : 8 Sammen med dem fikk også rubenittene og gadittene sin arv, den som Moses gav dem på østsiden av Jordan, slik Herrens tjener Moses gav dem. 9 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og byen som ligger midt i dalen, hele sletten fra Medeba til Dibon, 10 og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, like til ammonittenes grense, 11 Gilead, grensen mot gesjurittene og ma'akittene, hele Hermonfjellet og hele Basan til Salka,
  • 1 Sam 28:4 : 4 Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
  • 2 Sam 2:8 : 8 Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
  • 2 Sam 5:5 : 5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda.
  • Sal 122:5 : 5 For der ble troner satt til dom, troner for Davids hus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    6Du har gitt dem som frykter deg, et banner å heise for sannhets skyld. Sela.

    7Så dine kjære kan bli berget: Frels med din høyre hånd og svar meg!

    8Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.

  • 9Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim er min hjelm, Juda er min herskerstav.

  • 7For at dine kjære skal bli berget: Frels ved din høyre hånd og svar meg!

  • 2ble Juda hans helligdom, Israel hans rike.

  • 72%

    19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.

    20Du er min hammer, et våpen til krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg riker.

  • 16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.

  • 8Men jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.

  • 32For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?

  • 71%

    1Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid og mine fingre til krig.

    2Han er min miskunn og min festning, mitt høye vern og min redder, mitt skjold som jeg tar min tilflukt hos, han som legger mitt folk under meg.

  • 2Jeg elsker deg, Herre, min styrke!

  • 4Det var ikke med sverdet de tok landet, det var ikke deres egen arm som frelste dem, men din høyre hånd og din arm, lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde dem kjær.

  • 5Herren er min arvedel og mitt beger; du holder min lodd i din hånd.

  • 28Der er Benjamin, den minste, som leder dem; Judas fyrster i flokk, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.

  • 43Jeg maler dem som støv for vinden, tømmer dem ut som søle på gatene.

  • 13For jeg spente Juda som min bue, jeg fylte den med Efraim som pil. Jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan, og jeg gjør deg lik en krigers sverd.

  • 19De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filistrenes land; de skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin skal ta Gilead.

  • 24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.

  • 25Som Herren over hærskarene har velsignet og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt, og Assyria, et verk av mine hender, og Israel, min arv.

  • 10Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie – enda Herren var der,

  • 22For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han frelser oss.

  • 8La folkenes forsamling omgi deg; vend tilbake til det høye og ta plass over den.

  • 33Gud er min sterke tilflukt; han gjør min vei ulastelig.

  • 14Hos meg er råd og sann klokskap; jeg har innsikt, jeg har styrke.

  • 10Hvor er din konge nå, så han kan frelse deg i alle dine byer, og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster!

  • 12Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.

  • 9For HERRENS del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.

  • 4Kongens styrke er at han elsker rett. Du har grunnfestet det som er rett; rett og rettferd har du gjort i Jakob.

  • 14Herren er min styrke og min sang; han er blitt min frelse.

  • 9«Teglsteinene har falt, men vi bygger med hogd stein; morbærfiken er felt, men vi setter sedrer i stedet.»

  • 6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er for meg som Gilead, som Libanons topp. Men sannelig, jeg vil gjøre deg til ørken, til byer som ikke er bebodd.

  • 19Herren, min styrke og min borg, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Sannelig, løgn er det våre fedre har arvet—tomhet som ikke gagner.»

  • 18For du er deres styrkes pryd, og i din velvilje blir vårt horn løftet.

  • 5Og nå: De to sønnene dine som er født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være mine som Ruben og Simeon.

  • 5Min rettferdighet er nær, min frelse er gått ut; mine armer dømmer folkene. Til meg venter kystlandene, og til min arm setter de sin lit.

  • 16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.

  • 47Herren lever! Velsignet er min klippe! Opphøyet være Gud, min frelse.

  • 5Da skal Judas slektshoder si i sitt hjerte: «Jerusalems innbyggere er min styrke gjennom Herren, Allhærs Gud, deres Gud.»

  • 14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.

  • 8Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.

  • 8For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

  • 2Herren er min styrke og min lovsang; han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda: