Daniel 1:10
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Hoffmannenes overstyrmann sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere bringe mitt hode i fare hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12«Prøv, vær så snill, dine tjenere i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du la vårt utseende og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat, vise seg for deg; og etter det du ser, gjør med dine tjenere.»
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av de ti dagene så de bedre ut og var mer velfødde enn alle de unge mennene som spiste kongens mat.
16Derfor tok tilsynsmannen bort deres porsjon av mat og vinen de skulle drikke og gav dem grønnsaker.
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
4unge menn uten lyte, vakre å se på, kyndige i all visdom, med kunnskap og forståelse for lærdom, som hadde evne til å gjøre tjeneste i kongens palass. Dem skulle han lære kaldeernes skrift og språk.
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Hoffsjefen gav dem navn: Daniel kalte han Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
9Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
13Forordningen ble sendt ut, og de vise ble drept; og man søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med klokskap og omtanke Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde gått ut for å drepe de vise i Babel.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens øverste: Hvorfor er kongens påbud så strengt? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
11Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide skade.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å drepe de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: Drep ikke de vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen tydningen kjent.
25Arjok førte da i all hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?
12Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
14Siden vi er underholdt av palasset og det ikke sømmer seg for oss å se at kongen blir vanæret, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
3God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.