Daniel 5:9
Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svart forferdet, og ansiktet hans skiftet farge, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
Da ble kong Belshazzar dypt bekymret, og ansiktet hans ble forandret, og hans ledere var forvirrede.
Da ble kong Belsasar veldig forferdet, ansiktsfargen skiftet, og de mektige mennene hans ble i villrede.
Da ble kong Belsasar enda mer skremt, og ansiktet hans ble enda blekere, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
So King Belshazzar became even more terrified, his face turned pale, and his nobles were baffled.
Da ble kong Belsasar meget skremt, og hans ansiktsfarge bleknet enda mer, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da blev Kong Beltsazar meget forfærdet, og hans Farve skiftedes paa ham, og hans Vældige bleve tvivlraadige.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
Then King Belshazzar was greatly troubled, and his face was changed, and his lords were astonished.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belshassar enda mer forstyrret, hans ansikt bleknet, og hans stormenn visste ikke råd.
Da ble kong Belsasar svært urolig, ansiktet hans ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært urolig, fargen forsvant fra ansiktet hans, og stormennene hans visste ikke hva de skulle gjøre.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
The was the kynge sore afrayed, in so moch, that his coloure chaunged, and his lordes were sore vexed.
Then was King Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his princes were astonied.
Then was king Balthasar greatly troubled, and his countenaunce was chaunged in him, and his princes were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
then the king Belshazzar is greatly troubled, and his countenance is changing in him, and his great men are perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was greatly troubled and the colour went from his face, and his lords were at a loss.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was very terrified, and he was visibly shaken. His nobles were completely dumbfounded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at man skulle føre inn åndemanerne, kaldeerne og spåmennene. Kongen tok til orde og sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og kunngjøre tydningen for meg, skal bli kledd i purpur og få en gullkjede om halsen, og han skal herske som den tredje i riket.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de maktet ikke å lese skriften og heller ikke å gjøre tydningen kjent for kongen.
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
1Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og for øynene på de tusen drakk han vin.
2Mens han drakk vin, ga Belsasar ordre om å hente gull- og sølvkarrene som hans far Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3Da ble gullkarrene hentet, dem som var tatt ut av Guds hus, tempelet i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da ga Belsasar ordre, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og ropte ut om ham at han skulle være den tredje i riket.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
3Kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og ånden min er urolig; jeg vil vite hva drømmen var.
5Til sist kom Daniel inn for meg – han som kalles Beltesassar, etter navnet på min gud – og i ham er det en hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham.
6Beltesassar, sjef for magikerne, jeg vet at en hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
7Dette var synene jeg så på mitt leie: Se, et tre sto midt på jorden, og det var meget høyt.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik, og det var mat for alle i det. Under det fant markens dyr skygge, i dets greiner hadde himmelens fugler sine reder, og av det fikk alt levende næring.
15Nå er de vise og åndemanerne ført fram for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, men de klarte ikke å gjøre ordets tydning kjent.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
25Dette er skriften som ble skrevet: Mene, mene, tekel og parsín.
26Dette er tydningen av ordene: Mene: Gud har talt opp dagene i ditt kongerike og gjort slutt på det.
15Jeg, Daniel, ble uroet i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer; ånden hans ble urolig, og søvnen forlot ham.
28Her ender saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av tankene mine, og ansiktsfargen min forandret seg; men saken gjemte jeg i mitt hjerte.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?
30Men denne hemmeligheten er ikke blitt åpenbart for meg fordi jeg har større visdom enn andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå hjertets tanker.
31Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
12Da ble kongen sint og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babel skulle drepes.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
13Så kan du la vårt utseende og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat, vise seg for deg; og etter det du ser, gjør med dine tjenere.»
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
5Kongen svarte kaldeerne: Mitt ord står fast. Hvis dere ikke gjør drømmen og tydningen kjent for meg, skal dere hugges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruinhauger.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
9Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, gjelder én og samme dom for dere. Dere har avtalt å si løgnaktige og fordervede ord til jeg håper tiden vil forandre seg. Si meg derfor drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.
1I det tredje regjeringsåret til kong Belsasar viste det seg for meg, Daniel, et syn, etter det som hadde vist seg for meg tidligere.
1I det første året da Belsasar var konge i Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og harme og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes. Så ble disse mennene ført fram for kongen.
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.