Daniel 6:2
Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
Over dem satte han tre overordnede, og Daniel var en av dem, for at satrapene skulle avlegge regnskap for dem, og kongen ikke skulle lide noe tap.
Darius så det som nødvendig å sette over riket et hundre og tjue satraper for å sikre en god forvaltning.
og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var den første, for at fyrsterne skulle avlegge regnskap til dem, og kongen ikke lide skade.
Og over disse tre presidenter; Daniel var den første, så fyrsterne skulle rapportere til dem, og kongen ikke skulle lide skade.
Darius besluttet å sette over riket 120 satraper, som skulle styre over hele riket,
Darius bestemte seg for å sette over riket 120 satraper, som skulle være over hele kongedømmet.
Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
Og over disse tre overordnede, hvorav Daniel var den fremste, for at fyrstene skulle avlegge regnskap til dem og slik at kongen ikke skulle lides skade.
Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
It pleased Darius to appoint 120 satraps to rule throughout the kingdom.
Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.
Det syntes Darius godt, at han beskikkede over Riget hundrede og tyve Statholdere, som skulde være i det ganske Rige,
And over these three presidents; of whom niel was first: that the princes might give accounts unto them, and the king should have no mage.
Og over dem tre forstandere, der Daniel var den første, slik at fyrster kunne gjøre regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noen skade.
And over these, three presidents, of whom Daniel was first, so that the princes might give accounts to them, and the king should suffer no loss.
And over these three presidents; of whom Daniel was first: that the princes might give accounts unto them, and the king should have no damage.
og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
over dem satte han tre forstandere, hvorav Daniel var den første, så satrapene skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke lide tap.
og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
Darius bestemte seg for å sette hundre og tjue høvedsmenn over riket, spredt gjennom hele riket.
Aboue these he set thre prynces (off whom Daniel was one) that the lordes might geue accomptes vnto them, and the kynge to be vndiseased.
And ouer these, three rulers (of whome Daniel was one) that the gouernours might giue accompts vnto them, and the King should haue no domage.
Aboue these he set three princes, of whom Daniel was one, that the gouernours might geue accomptes vnto them, and the king shoulde haue no damage.
And over these three presidents; of whom Daniel [was] first: that the princes might give accounts unto them, and the king should have no damage.
and over them three presidents, of whom Daniel was one; that these satraps might give account to them, and that the king should have no damage.
and higher than they three presidents, of whom Daniel `is' first, that these satraps may give to them an account, and the king have no loss.
and over them three presidents, of whom Daniel was one; that these satraps might give account unto them, and that the king should have no damage.
and over them three presidents, of whom Daniel was one; that these satraps might give account unto them, and that the king should have no damage.
Darius was pleased to put over the kingdom a hundred and twenty captains, who were to be all through the kingdom;
and over them three presidents, of whom Daniel was one; that these satraps might give account to them, and that the king should have no damage.
Over them would be three supervisors, one of whom was Daniel. These satraps were accountable to them, so that the king’s interests might not incur damage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
6Da sa disse mennene: Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner den i hans Guds lov.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
21Daniel ble der helt til det første året av kong Kyros.
48Så gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og store gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til overhode for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Hoffsjefen gav dem navn: Daniel kalte han Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
2Da sendte Nebukadnesar, kongen, bud om å samle satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, juristene og alle provinsmyndighetene til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Da kom satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, juristene og alle provinsmyndighetene til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist, og de sto foran billedstøtten.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.
1Da gav kong Dareios påbud, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene var, i Babylon.
1I det tredje regjeringsåret til kong Belsasar viste det seg for meg, Daniel, et syn, etter det som hadde vist seg for meg tidligere.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
17Så gikk Daniel hjem og gjorde saken kjent for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
1I det første året til Dareios, Ahasjverosjs sønn, av medisk ætt, han som var blitt konge over kaldeerriket,
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å drepe de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: Drep ikke de vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen tydningen kjent.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
29Da ga Belsasar ordre, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og ropte ut om ham at han skulle være den tredje i riket.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?
27Daniel svarte kongen: Den hemmelighet som kongen spør etter, kan verken vise menn, åndemanere, magikere eller astrologer gjøre kjent for kongen.
1I det tredje året Kyros var konge i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og i synet fikk han innsikt.
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
13Forordningen ble sendt ut, og de vise ble drept; og man søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
1I det første året da Belsasar var konge i Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.