Esters bok 4:10
Da sa Ester til Hatak og gav ham dette budet til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og gav ham dette budet til Mordekai:
Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og ga ham dette bud til Mordekai:
Ester talte til Hatak og ga ham et budskap til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og ba ham om å gi dette budskapet til Mordekai:
Ester svarte Hatach og sendte ham tilbake til Mordekai med en beskjed.
Igjen talte Esther til Hatach og ga ham et budskap til Mordekai.
Da sa Ester til Hatak at han skulle gi dette svaret til Mordekai.
Ester ba Hatach bringe følgende svar til Mordekai.
Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
Esther talte igjen til Hatach og ga ham en ny befaling til Mordekai.
Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
Da svarte Ester Hatak og sendte ham tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
Then Esther instructed Hathach to respond to Mordecai.
Da ba Ester Hatak gå tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
Da sagde Esther til Hathach og gav ham Befaling til Mardochæus, (sigende:)
Again ther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Ester talte igjen til Hatak og sendte ham med følgende svar til Mordekai:
Again Esther spoke to Hatach, and gave him a command for Mordecai:
Again Esther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Da talte Ester til Hatak og ga ham en beskjed til Mordekai.
og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
Da sendte Ester Hatak tilbake med dette budskapet til Mordekai:
Again Esther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Hester spake vnto Hathat, and comaunded him to saye vnto Mardocheus:
Then Ester sayde vnto Hatach, and commaunded him to say vnto Mordecai,
And againe Esther spake vnto Hathach and commauded him to say vnto Mardocheus:
Again Esther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Then Esther spoke to Hathach, and gave him a message to Mordecai [saying]:
and Esther speaketh to Hatach, and chargeth him for Mordecai:
Then Esther spake unto Hathach, and gave him a message unto Mordecai `saying':
Then Esther spake unto Hathach, and gave him a message unto Mordecai [saying] :
Then Esther sent Hathach to say to Mordecai:
Then Esther spoke to Hathach, and gave him a message to Mordecai:
Then Esther replied to Hathach with instructions for Mordecai:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Esters tjenestejenter og evnukker kom og fortalte henne det, og dronningen ble svært opprørt. Hun sendte klær for å kle Mordekai og for å ta sekken av ham, men han ville ikke ta imot.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
6Hatak gikk ut til Mordekai, til byens åpne plass foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
9Hatak kom og fortalte Ester Mordekais ord.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Du må ikke innbille deg at du skal slippe unna i kongens hus framfor alle de andre jødene.
14For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg! Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er i strid med loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
20Ester hadde ikke fortalt om sin slekt og sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde etter Mordekais ord, slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.
10Ester fortalte ikke om sitt folk og sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle fortelle det.
11Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake foran gårdsplassen til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai verken knelte eller kastet seg ned.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
7Han var fosterfar for Hadassa, det er Ester, sin onkels datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen var vakker av skikkelse og vakker å se på. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som datter.
8Da kongens ord og påbud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i Susa-borgen under Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens hus og overgitt til Hegai, vokteren for kvinnene.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
14Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, vokteren for medhustruene. Hun kom ikke igjen til kongen, med mindre kongen ønsket henne og hun ble kalt ved navn.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port. Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
19Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
15Hva bør etter loven gjøres med dronning Vasjti, fordi hun ikke gjorde etter kong Xerxes' befaling, slik den ble overbrakt av hoffmennene?
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min anmodning er:
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett foran kongens hus. Kongen satt da på sin kongetrone i kongepalasset, rett mot inngangen til huset.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.