Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, vokteren for medhustruene. Hun kom ikke igjen til kongen, med mindre kongen ønsket henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnerhusets andre avdeling, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnenes andre hus, i varetekt hos Sjasjgaz, kongens evnukk, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun kom ikke igjen inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av kongens hoffmann Sjaasgas, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til den andre delen av kvinnenes hus, under oppsyn av Sjashgaz, kongens hoffmann, som vokter av medhustruene. Hun kom ikke tilbake til kongen med mindre han var spesielt fornøyd med henne og kalte henne ved navn.
Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnenes hus under tilsyn av Saasjgaz, kongens evnukk, vokteren av konkubinene. Hun kom ikke mer til kongen, med mindre kongen ønsket det og hun ble tilkalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen kom hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Shaashgaz, kongens hoffmann, som passet på konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen mer, med mindre han gledet seg over henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinneboligen under tilsyn av Saasgas, kongens hoffmann som hadde ansvar for medhustruene; hun kom ikke mer til kongen igjen med mindre kongen hadde lyst til henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen returnerte hun til den andre kvinner-boligen under tilsyn av Sjajasgaz, kongens eunukk som voktet konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen med mindre han hadde behag i henne og kalte henne ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Sjaasjgas, kongens kammerherre, som hadde tilsyn med konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen, med mindre kongen likte henne og kalte henne ved navn.
Om kvelden dro hun, og neste dag vendte hun tilbake til den andre delen av kvinners huset, under Shaashgaz, kongens kammerherre som hadde tilsyn med de hustrukne; hun kom ikke lenger inn til kongen med mindre han fant henne til glede og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Sjaasjgas, kongens kammerherre, som hadde tilsyn med konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen, med mindre kongen likte henne og kalte henne ved navn.
Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset under tilsyn av Shaashgaz, kongens eunuk, vokteren av konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen igjen, med mindre kongen hadde lyst til henne og kalte henne ved navn.
She would go in the evening, and in the morning she would return to a second harem under the custody of Shaashgaz, the king’s eunuch in charge of the concubines. She would not go to the king again unless he delighted in her and summoned her by name.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til den andre delen av kvinnenes hus, under tilsyn av Shaashgaz, kongens evnukk, som voktet konkubinene. Hun kom ikke mer inn til kongen med mindre han hadde særlig ønske om henne og hun ble kalt ved navn.
Da gik hun ind om Aftenen, og om Morgenen gik hun tilbage til det andet Qvindernes Huus under Saasgas, Kongens Kammertjeners, Haand, som tog vare paa Medhustruerne; hun maatte ikke komme ydermere til Kongen, uden Kongen havde Lyst til hende, og hun blev kaldet ved Navn.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, which kept the concubin: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and that she were called by name.
Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen returnerte hun til det andre kvinnens hus, til vokteren Shaashgaz, kongens hoffmann, som hadde ansvar for konkubinene. Hun gikk ikke inn til kongen igjen, med mindre han var spesielt fornøyd med henne og kalte henne ved navn.
In the evening she went, and in the morning she returned to the second house of the women, under the custody of Shaashgaz, the king's eunuch, who kept the concubines: she came to the king no more, unless the king delighted in her, and she was called by name.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, which kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and that she were called by name.
Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene under tilsyn av Sjaasjgaz, kongens evnukk, vokteren av konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen igjen, med mindre kongen var særlig fornøyd med henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnens hus, under Shaasjgaz' omsorg, kongens evnukk og vokter av medhustruene. Hun kom ikke inn til kongen igjen med mindre kongen hadde velvilje for henne og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn og neste morgen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Shaashgaz, kongens evnukk, som voktet konkubinene; hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne, og hun ble kalt ved navn.
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen kom hun tilbake til det andre kvinnehuset, under Shaasjgas, en av kongens evnukker som hadde ansvar for kongens hustruer. Kun om kongen hadde glede i henne og kalte henne ved navn kunne hun komme tilbake til ham.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, who kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and she were called by name.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, which kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and that she were called by name.
And whan one came in the euenynge, ye same wete fro him on ye morow in to ye seconde house of wemen, vnder the hande of Saasgas the kynges chamberlayne, which kepte ye concubines. And she must come vnto the kynge nomore, excepte it pleased the kynge, and that he caused her to be called by name.
In the euening she went, & on the morow she returned into the second house of the women vnder the hand of Shaashgaz the Kings eunuche, which kept the concubines: shee came in to the King no more, except shee pleased the King, and that she were called by name.
In the euening she went, and on the morowe she returned into the seconde house of the women abyding vnder the hande of Saasgaz the kinges chamberlayne, which kept the concubines: And she came in vnto the king no more, except it pleased the king to haue her, and that she were called by name.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, which kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and that she were called by name.
In the evening she went, and on the next day she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, who kept the concubines: she came in to the king no more, except the king delighted in her, and she were called by name.
in the evening she hath gone in, and in the morning she hath turned back unto the second house of the women, unto the hand of Shaashgaz eunuch of the king, keeper of the concubines; she cometh not in any more unto the king except the king hath delighted in her, and she hath been called by name.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, who kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and she were called by name.
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, who kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and she were called by name.
In the evening she went, and on the day after she came back to the second house of the women, into the keeping of Shaashgaz, one of the king's unsexed servants who had the care of the king's wives: only if the king had delight in her and sent for her by name did she go in to him again.
In the evening she went, and on the next day she returned into the second women's house, to the custody of Shaashgaz, the king's eunuch, who kept the concubines. She came in to the king no more, unless the king delighted in her, and she was called by name.
In the evening she went, and in the morning she returned to a separate part of the harem, to the authority of Shaashgaz the king’s eunuch who was overseeing the concubines. She would not go back to the king unless the king was pleased with her and she was requested by name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle jomfruene. Han satte kongekrone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
20Ester hadde ikke fortalt om sin slekt og sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde etter Mordekais ord, slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker, blant dørvaktene, rasende og søkte å legge hånd på kong Xerxes.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
7Han var fosterfar for Hadassa, det er Ester, sin onkels datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen var vakker av skikkelse og vakker å se på. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som datter.
8Da kongens ord og påbud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i Susa-borgen under Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens hus og overgitt til Hegai, vokteren for kvinnene.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og matrasjoner og de sju tjenestejentene som var utvalgt til å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
10Ester fortalte ikke om sitt folk og sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle fortelle det.
11Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake foran gårdsplassen til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.
12Når turen kom for hver ung kvinne til å gå inn til kong Xerxes, etter at ventetiden var fullført i samsvar med kvinners skikk, tolv måneder – for slik ble dagene for deres skjønnhetspleie fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og kvinnepleie.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
1Etter disse hendelsene, da kong Xerxes’ vrede hadde lagt seg, kom han til å tenke på Vasjti, på det hun hadde gjort, og på det som var blitt besluttet mot henne.
2Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det bli søkt for kongen etter unge, vakre jomfruer.
3La kongen utnevne embetsmenn i alle provinsene i riket sitt, og la dem samle alle unge jomfruer som er vakre å se på, til Susa-borgen, til kvinnenes hus, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk og vokter for kvinnene. Gi dem deres skjønnhetsmidler.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:
15Hva bør etter loven gjøres med dronning Vasjti, fordi hun ikke gjorde etter kong Xerxes' befaling, slik den ble overbrakt av hoffmennene?
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vasjti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle stormennene og alle folkene i alle provinsene i kong Xerxes' rike.
17For det dronningen har gjort, vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn; de kommer til å si: Kong Xerxes sa at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens ord, si det samme til alle kongens stormenn – og det blir mer enn nok av forakt og harme.
19Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
9Også dronning Vasjti holdt et gjestebud for kvinnene i det kongelige palasset som tilhørte kong Xerxes.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
11at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vasjti nektet å komme etter kongens ord, som var overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært vred, og hans harme brant i ham.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett foran kongens hus. Kongen satt da på sin kongetrone i kongepalasset, rett mot inngangen til huset.
2Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
9Hatak kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da sa Ester til Hatak og gav ham dette budet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.