Esters bok 9:18
Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susan samlet seg på den trettende og den fjortende dagen. På den femtende hadde de hvile og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen og gjorde den til en dag med festmåltid og glede.
Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende dagen, og på den fjortende dagen, og på den femtende dagen slappet de av, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susan samlet seg på den trettende og den fjortende dagen; og den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.
Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susa, samlet seg både på den trettende og den fjortende dagen, og hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de og feiret med fest og glede.
Men jødene i Shushan samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en fest- og gledens dag.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de og feiret med fest og glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
But the Jews in Susa gathered on the thirteenth and fourteenth days and rested on the fifteenth day, making it a day of feasting and joy.
Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
Men Jøderne, som vare i Susan, samledes paa den trettende i den samme og paa den fjortende (Dag) i den samme, og de hvilede paa den femtende (Dag) i den samme, og den gjorde de til en Gjæstebuds og Glædes Dag.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rted, and made it a day of feasting and gladns.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
But the Jews who were at Shushan assembled together on the thirteenth day and on the fourteenth day; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
Men jødene som var i Susa samlet seg på den trettende [dagen] av den, og den fjortende av den; og på den femtende [dagen] av samme måned hvilte de, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Og jødene som var i Susan samlet seg på den trettende og fjortende dagen av måneden, og hvilte på den femtende, og gjorde den til en dag med fest og glede.
Men jødene som var i Susan samlet seg på den trettende dagen i den, og på den fjortende dagen i den; og på den femtende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were at Shushan assembled together on the thirteenth day thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth day of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Iewes at Susan were come together both on the thyrtenth daye and on the fourtenth, and on the fyftenth daye they rested, and the same daye ordeyned they to be a daye of feastinge & gladnes.
But the Iewes that were in Shushan assembled themselues on the thirteenth day, & on the fourteenth therof, & they rested on the fifteenth of the same, and kept it a day of feasting & ioy.
But the Iewes that were at Susan came together both on the thirteenth day and on the fourteenth: and on the fifteenth day of the same they rested, and held that day with feasting & gladnesse.
But the Jews that [were] at Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews who were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] of it, and on the fourteenth of it; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
And the Jews who `are' in Shushan have been assembled, on the thirteenth day of it, and on the fourteenth of it, even to rest on the fifteenth of it, and to make it a day of banquet and of joy.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth `day' thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth `day' of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews that were in Shushan assembled together on the thirteenth [day] thereof, and on the fourteenth thereof; and on the fifteenth [day] of the same they rested, and made it a day of feasting and gladness.
But the Jews in Shushan came together on the thirteenth and on the fourteenth day of the month; and on the fifteenth day they took their rest, and made it a day of feasting and joy.
But the Jews who were in Shushan assembled together on the thirteenth and on the fourteenth days of the month; and on the fifteenth day of that month, they rested, and made it a day of feasting and gladness.
The Origins of the Feast of Purim But the Jews who were in Susa assembled on the thirteenth and fourteenth days, and rested on the fifteenth, making it a day for banqueting and happiness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
16De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene på de kongelige ridedyrene dro ut i all hast, drevet fram av kongens ord. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
28Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
3I det tredje regjeringsåret holdt han et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere: hæren fra Persia og Media, adelsmennene og lederne for provinsene, som var samlet hos ham.
4Han viste fram rikdommen og glansen i sitt kongerike og den strålende prakt i sin storhet, i mange dager, hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
11Samme dag ble tallet på de drepte i borgen Susa lagt fram for kongen.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
15Ilbudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble kunngjort i borgen i Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa kom i forvirring.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
19De hjemvendte holdt påskefesten den fjortende dagen i den første måneden.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
9og Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaizata,
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
9Også dronning Vasjti holdt et gjestebud for kvinnene i det kongelige palasset som tilhørte kong Xerxes.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
6I borgen Susa drepte og utryddet jødene fem hundre menn
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.