Esters bok 9:19
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
Derfor holder jødene på landsbygda, de som bor i småbyer uten mur, den fjortende dagen i måneden adar som en dag med glede og fest og høytid, der de sender gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
Derfor satte jødene i landsbyene som bodde i de ubeefede byene den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag og en dag for glede, og til å sende porsjoner til hverandre.
Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
Derfor feirer jødene på landet som bor i landsbyer den fjortende dagen i måned Adar, med glede, fest, og en god dag, og sender gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
That is why the rural Jews who live in villages observe the fourteenth day of the month of Adar as a day of joy and feasting, a day for giving gifts to one another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
Derfor gjorde Jøderne i de ubefæstede (Byer), de, som boede i de ubefæstede Stæder, den fjortende Dag i Adar Maaned til en Gjæstebuds og Glædes og en lystig Dag, (paa hvilken) den Ene skulde sende den Anden Dele.
Therefore the Jews of the villag, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladns and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
Therefore the Jews of the villages, who dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore the Jews of the villages, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i de ubevoktede byene, den fjortende dagen i måneden Adar [til] en dag med glede og fest, en god dag, og å sende porsjoner til hverandre.
Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
Therfore the Iewes that dwelt in the vyllages and vnwalled townes, ordeyned ye fourtenth daye of the moneth Adar, to be a daye of feastinge and gladnes, and one sent giftes vnto another.
Therefore the Iewes of the villages that dwelt in the vnwalled townes, kept the foureteenth day of the moneth Adar with ioy and feasting, euen a ioyfull day, and euery one sent presents vnto his neighbour.
And therefore the Iewes that dwelt in the villages and vnwalled townes, held the fourteenth day of the moneth Adar with gladnesse and feasting, and kept holy day, and euery one sent preasentes vnto his neighbour.
Therefore the Jews of the villages, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, who dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore the Jews of the villages, who are dwelling in cities of the villages, are making the fourteenth day of the month of Adar -- joy and banquet, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar `a day of' gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
So the Jews of the country places living in unwalled towns make the fourteenth day of the month Adar a day of feasting and joy and a good day, a day for sending offerings one to another.
Therefore the Jews of the villages, who live in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, a good day, and a day of sending presents of food to one another.
This is why the Jews who are in the rural country– those who live in rural cities– set aside the fourteenth day of the month of Adar for happiness, banqueting, a holiday, and sending gifts to one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
15Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
16De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene på de kongelige ridedyrene dro ut i all hast, drevet fram av kongens ord. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
28Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
19De hjemvendte holdt påskefesten den fjortende dagen i den første måneden.
10Han sa til dem: Gå, spis fete retter og drikk søte drikker, og send porsjoner til dem som ikke har noe forberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke sorgfulle, for gleden i Herren er deres styrke.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, som de ville.
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.