Esters bok 9:13
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
Ester sa: «Om det behager kongen, la jødene i Susan også i morgen få handle etter dagens forordning, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Så sa Ester: 'Hvis kongen ønsker det, la jødene i Susan få lov til å handle også i morgen, etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt opp.'
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få lov til å gjøre det samme i morgen i henhold til dagens dekret. La Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få lov til å gjøre det samme i morgen i henhold til dagens dekret. La Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Esther replied, "If it pleases the king, let the Jews in Susa be allowed to act again tomorrow according to today's decree, and let the ten sons of Haman be hanged on the gallows."
Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Og Esther sagde: Dersom (det synes) Kongen godt, da gives ogsaa imorgen Jøderne, som ere i Susan, (Lov) at gjøre efter denne Dags Lov, og at de hænge Hamans ti Sønner paa Træet.
Then said ther, If it please the king, let it be granted to the Jews which are in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
Then said Esther, If it pleases the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews which are in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
Og Ester sa: 'Hvis det synes kongen godt, la det også i morgen bli gitt jødene som er i Susan å handle etter dagens lov; og la Hamans ti sønner bli hengt på treet.'
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
Hester sayde: Yf it please the kynge, let him suffre the Iewes tomorow also to do acordinge vnto this dayes commaundement, that they maye hange Amans ten sonnes vpo ye tre.
Then sayd Ester, If it please the King, let it be granted also to morow to the Iewes that are in Shushan, to do according vnto this daies decree, that they may hang vpon ye tree Hamans ten sonnes.
Esther aunswered: If it please the king, let him suffer the Iewes which are in Susan, to morow also to do according vnto this dayes decree, that they may hang Hamans ten sonnes vpon the tree.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews which [are] in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged on the gallows.
And Esther saith, `If to the king `it be' good, let it be given also to-morrow, to the Jews who `are' in Shushan, to do according to the law of to-day; and the ten sons of Haman they hang on the tree.'
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews that are in Shushan to do to-morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews that are in Shushan to do to-morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then Esther said, If it is the king's pleasure, let authority be given to the Jews in Shushan to do tomorrow as has been done today, and let orders be given for the hanging of Haman's ten sons.
Then Esther said, "If it pleases the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged on the gallows."
Esther replied,“If the king is so inclined, let the Jews who are in Susa be permitted to act tomorrow also according to today’s law, and let them hang the ten sons of Haman on the gallows.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sa kongen at det skulle gjøres slik. Det ble utstedt et påbud i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
15Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
9og Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaizata,
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på de drepte i borgen Susa lagt fram for kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
6For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: «Se, også galgen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt om kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den!»
10Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La dem reise en galge, femti alen høy. Si så til kongen i morgen at de skal henge Mordekai på den. Gå deretter sammen med kongen til gjestebudet glad og fornøyd. Forslaget behaget Haman, og han lot galgen reise.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
9Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
23Saken ble etterforsket og funnet å stemme. De to ble hengt på en påle. Dette ble skrevet inn i krønikeboken i kongens nærvær.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Xerxes Haman, Hammedatas sønn, agagitten. Han opphøyde ham og gav ham høyere rang enn alle stormennene som var hos ham.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
3Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»