Esters bok 9:21
for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,
for å pålegge dem å holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar hvert år,
Han forordnet at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, hvert år.
for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
For å stadfeste dette blant dem, at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
for å påby dem å holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, år etter år,
for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,
for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,
to establish among them that they should celebrate the fourteenth and fifteenth days of the month of Adar every year,
for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,
at stadfæste for dem, at de skulde holde den fjortende Dag i Adar Maaned og den femtende i den samme, i alle og ethvert Aar,
To stablish this among them, that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
for å etablere blant dem at de årlig skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar.
To establish among them that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
To stablish this among them, that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
for å pålegge dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen i samme måned, årlig,
for å fastsette for dem at de skulle holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert eneste år.
for å befale dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i den samme, hvert år,
hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
to enjoin them that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
To stablish this among them, that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
that they shulde yearly receaue and holde the fourtenth and fiftenth daie of the moneth Adar,
Inioyning them that they shoulde keepe the fourteenth day of the moneth Adar, and the fifteenth day of the same, euery yeere.
That they should make a lawe among the selues, & holde the fourteenth & fifteenth day of the moneth Adar, yerely.
To stablish [this] among them, that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
to enjoin those who they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
to establish on them, to be keeping the fourteenth day of the month of Adar, and the fifteenth day of it, in every year and year,
to enjoin them that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
to enjoin them that they should keep the fourteenth day of the month Adar, and the fifteenth day of the same, yearly,
Ordering them to keep the fourteenth day of the month Adar and the fifteenth day of the same month, every year,
to enjoin them that they should keep the fourteenth and fifteenth days of the month Adar yearly,
to have them observe the fourteenth and the fifteenth day of the month of Adar each year
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
28Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
15Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Etter alle forskriftene og reglene for den skal dere holde den.
19De hjemvendte holdt påskefesten den fjortende dagen i den første måneden.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
11I den andre måneden, den fjortende dagen, ved skumringen, skal de feire den. Med usyret brød og bitre urter skal de spise den.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.