1 Mosebok 1:2
Jorden var øde og tom; mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom; mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannets overflate.
Jorden var tom og uten liv, og mørket lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Og jorden var uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannet.
Og jorden var uten form og tom; og mørket dekket dypet. Og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og det var mørke over dypet. Guds ånd svevde over vannet.
Jorden var øde og tom, og mørket lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
And the earth was formless and void, and darkness was upon the face of the deep, and the Spirit of God was hovering over the face of the waters.
Now the earth was formless and empty, and darkness covered the surface of the deep, and the Spirit of God was hovering over the surface of the waters.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
Og Jorden var øde og tom, og der var mørkt ovenover Afgrunden, og Guds Aand svævede ovenover Vandene.
And the earth was without form, and void; and darkness was upon the face of the deep. And the Spirit of God moved upon the face of the waters.
Og jorden var uten form og tom, og mørket lå over dypet. Og Guds Ånd svevde over vannene.
And the earth was formless and empty, and darkness was upon the face of the deep. And the Spirit of God moved over the surface of the waters.
And the earth was without form, and void; and darkness was upon the face of the deep. And the Spirit of God moved upon the face of the waters.
Jorden var formløs og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
var jorden øde og tom, mørke var over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og uten form, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
The erth was voyde and emptie ad darcknesse was vpon the depe and the spirite of god moved vpon the water
and ye earth was voyde and emptie, and darcknes was vpon the depe, & ye sprete of God moued vpo the water.
And the earth was without forme and voide, and darkenesse was vpon the deepe, and the Spirit of God moued vpon ye waters.
And the earth was without fourme, and was voyde: & darknes was vpon the face of the deepe, and the spirite of God moued vpon the face of the waters.
And the earth was without form, and void; and darkness [was] upon the face of the deep. And the Spirit of God moved upon the face of the waters.
Now the earth was formless and empty. Darkness was on the surface of the deep. God's Spirit was hovering over the surface of the waters.
the earth hath existed waste and void, and darkness `is' on the face of the deep, and the Spirit of God fluttering on the face of the waters,
And the earth was waste and void; and darkness was upon the face of the deep: and the Spirit of God moved upon the face of the waters.
And the earth was waste and void; and darkness was upon the face of the deep: and the Spirit of God moved upon the face of the waters.
And the earth was waste and without form; and it was dark on the face of the deep: and the Spirit of God was moving on the face of the waters.
Now the earth was formless and empty. Darkness was on the surface of the deep. God's Spirit was hovering over the surface of the waters.
Now the earth was without shape and empty, and darkness was over the surface of the watery deep, but the Spirit of God was moving over the surface of the water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
3Gud sa: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
6Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.
9Gud sa: "Vannet under himmelen skal samles på ett sted, så det tørre blir synlig." Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre land jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud så at det var godt.
23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; på himmelen – dens lys var borte.
24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til—ikke en eneste ting.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.
14Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt. De skal være til tegn for fastsatte tider, dager og år.
15De skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden." Og det ble slik.
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18og til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, fjerde dag.
20Gud sa: "Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden under himmelhvelvingen."
21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimler av, etter sitt slag, og alle fugler med vinger, etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."
23Og det ble kveld og det ble morgen, femte dag.
24Gud sa: "Jorden skal frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag." Og det ble slik.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt: Den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
5Ingen busk på marken var ennå til på jorden, og ingen av markens planter hadde ennå spirt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
5For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.
6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.
1Slik ble himmelen og jorden og hele himmelens hær fullført.
26Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, feet og hele jorden og alle dyr som kryper på jorden."
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden."
26Før han gjorde jorden og markene, den første mold på jorderik.
10«Og: I begynnelsen, Herre, la du jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»
11Jorden ble fordervet i Guds øyne, og jorden ble fylt av vold.
1Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
1Mange ganger og på mange måter talte Gud i gammel tid til fedrene gjennom profetene,
12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.
20Dit Ånden ville gå, dit gikk de – dit Ånden ville – og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.