1 Mosebok 23:3
Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa:
Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa:
Så reiste Abraham seg fra sin døde hustru og talte til hetittene og sa:
Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til hetittene:
Og Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa:
Abraham reiste seg fra stedet ved sin avdøde og talte til hetittenes sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets barn, og sa:
Og Abraham reiste seg fra den avdøde og talte til hetittenes sønner og sa,
Så reiste Abraham seg fra sin avdøde og talte til Hets sønner og sa:
Så reiste Abraham seg opp fra sin avdøde, og han talte til hetittene og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde hustru og talte til Hets barn og sa:
Da reiste Abraham seg og talte til Hets sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde hustru og talte til Hets barn og sa:
Abraham reiste seg fra sitt dødsleie og talte til Hets barn og sa:
Then Abraham rose from beside his dead wife and spoke to the Hittites, saying,
Abraham reiste seg fra sin sorg ved sin avdøde og talte til Hets barn.
Siden stod Abraham op fra sin Dødes Aasyn, og talede til Heths Børn og sagde:
And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets barn, og sa:
And Abraham rose up from before his dead, and spoke to the sons of Heth, saying,
And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hetittenes sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sitt døde og talte til Hets barn og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til hetittenes barn og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til hetittene;
And Abraham stode vp from the coorse and talked with the sonnes of heth saynge:
Afterwarde he stode vp from his coarse, and talked with the Hethites, & sayde:
Then Abraham rose vp from the sight of his corps, & talked with the Hittites, saying,
And Abraham stoode vp fro the sight of his corse, and talked with the sonnes of Heth, saying:
¶ And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham rose up from before his dead, and spoke to the children of Heth, saying,
And Abraham riseth up from the presence of his dead, and speaketh unto the sons of Heth, saying,
And Abraham rose up from before his dead, and spake unto the children of Heth, saying,
And Abraham rose up from before his dead, and spake unto the children of Heth, saying,
And Abraham came from his dead and said to the children of Heth,
Abraham rose up from before his dead, and spoke to the children of Heth, saying,
Then Abraham got up from mourning his dead wife and said to the sons of Heth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg er innflytter og fremmed hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan gravlegge min døde bort fra meg.
5Da svarte Hets sønner Abraham og sa til ham:
6Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.
8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg gravlegger min døde bort fra meg, så hør på meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars sønn,
9så han gir meg Makpela-hulen, som er hans, den som ligger ytterst på marken hans. For full pris skal han gi den til meg som gravplass blant dere.
10Efron satt blant Hets sønner. Hettitten Efron svarte Abraham i Hets sønners påhør, for alle som kom inn gjennom porten i byen, og sa:
11Nei, herre, hør på meg! Marken gir jeg deg, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mitt folks påsyn gir jeg den til deg. Grav din døde.
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
13Han sa til Efron, så folket i landet hørte det: Bare om du ville høre på meg! Jeg vil betale sølv for marken; ta imot det av meg, så vil jeg gravlegge min døde der.
14Efron svarte Abraham:
15Herre, hør på meg! Et jordstykke til fire hundre sekel sølv – hva er vel det mellom meg og deg? Grav din døde.
16Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron sølvet som han hadde nevnt i Hets sønners påhør: fire hundre sekel sølv, gangbar mynt hos kjøpmenn.
17Slik ble Efrons mark ved Makpela, som ligger foran Mamre – marken og hulen som er i den, og alle trærne som var på marken innenfor hele grenselinjen rundt –
18overdratt til Abraham som eiendom i Hets sønners påsyn, for alle som kom inn gjennom porten i byen.
19Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på marken ved Makpela, foran Mamre – det er Hebron – i landet Kanaan.
20Slik gikk marken og hulen i den over til Abraham fra Hets sønner som gravplass til eie.
8Så utåndet og døde Abraham i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.
9Sønnene hans, Isak og Ismael, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til Efron, Sohars sønn, hetitten, som ligger ved Mamre.
10Dette er marken som Abraham kjøpte av Hets sønner. Der ble Abraham og hans kone Sara gravlagt.
2Sara døde i Kirjat-Arba – det er Hebron – i landet Kanaan. Abraham kom for å holde sørgehøytid over Sara og gråte over henne.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på marken til hetitten Efron.
30I hulen på Makpela-marken, som ligger rett imot Mamre i landet Kanaan, den marken som Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravplass.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
32Marken og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner.
13Hans sønner bar ham til landet Kanaan og begravde ham i hulen på marken ved Makpela, den marken som Abraham hadde kjøpt som gravsted av hettitten Efron, rett ved Mamre.
27Tidlig neste morgen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herren.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.
4På den tredje dagen løftet Abraham blikket og fikk øye på stedet langt borte.
22Da han var ferdig med å tale med ham, steg Gud opp fra Abraham.