1 Mosebok 23:6
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.
Hør oss, herre! Du er en mektig høvding blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, min herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din avdøde i gravene våre; ingen vil hindre deg fra å begrave din avdøde der.
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
"Hør på oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Gravlegg din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gravlegge din døde."
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
“Listen to us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our burial sites. None of us will withhold his burial site from you to bury your dead.”
"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
Hør os, min Herre, du er en Guds Fyrste iblandt os, begrav din Døde i vore bedste Grave; Ingen af os skal formene dig sin Grav, at du jo maa begrave din Døde.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hør oss, herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begravel dine døde i våre utvalgte gravsteder; ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted, slik at du kan begrave dine døde.
Hear us, my lord: you are a mighty prince among us; in the choice of our sepulchres bury your dead; none of us will withhold from you his sepulchre, that you may bury your dead.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
«Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
«Herre, du er en fyrste blant oss; grav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.»
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
heare vs LORde thou art a prynce of God amonge vs. In the chefest of oure sepulchres bury thy dead: None of vs shall forbydd ye his sepulchre yt thou shuldest not bury thy deade therein.
O heare lorde, thou art a prynce of God amonge vs: bury thy dead in the best of oure sepulcres, there shall none of vs forbyd ye, that thou shuldest not bury thy deed in his sepulcre.
Heare vs, my lorde: thou art a prince of God among vs: in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbid thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therein.
Heare vs my Lorde, thou art a prince of God amongest vs, in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbyd thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therin.
Hear us, my lord: thou [art] a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. In the choice of our tombs bury your dead. None of us will withhold from you his tomb, but that you may bury your dead."
`Hear us, my lord; a prince of God `art' thou in our midst; in the choice of our burying-places bury thy dead: none of us his burying-place doth withhold from thee, from burying thy dead.'
Hear us, my lord. Thou art a prince of God among us. In the choice of our sepulchres bury thy dead. None of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
My lord, truly you are a great chief among us; take the best of our resting-places for your dead; not one of us will keep back from you a place where you may put your dead to rest.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our tombs. None of us will withhold from you his tomb. Bury your dead."
“Listen, sir, you are a mighty prince among us! You may bury your dead in the choicest of our tombs. None of us will refuse you his tomb to prevent you from burying your dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa:
4Jeg er innflytter og fremmed hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan gravlegge min døde bort fra meg.
5Da svarte Hets sønner Abraham og sa til ham:
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.
8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg gravlegger min døde bort fra meg, så hør på meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars sønn,
9så han gir meg Makpela-hulen, som er hans, den som ligger ytterst på marken hans. For full pris skal han gi den til meg som gravplass blant dere.
10Efron satt blant Hets sønner. Hettitten Efron svarte Abraham i Hets sønners påhør, for alle som kom inn gjennom porten i byen, og sa:
11Nei, herre, hør på meg! Marken gir jeg deg, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mitt folks påsyn gir jeg den til deg. Grav din døde.
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
13Han sa til Efron, så folket i landet hørte det: Bare om du ville høre på meg! Jeg vil betale sølv for marken; ta imot det av meg, så vil jeg gravlegge min døde der.
14Efron svarte Abraham:
15Herre, hør på meg! Et jordstykke til fire hundre sekel sølv – hva er vel det mellom meg og deg? Grav din døde.
16Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron sølvet som han hadde nevnt i Hets sønners påhør: fire hundre sekel sølv, gangbar mynt hos kjøpmenn.
17Slik ble Efrons mark ved Makpela, som ligger foran Mamre – marken og hulen som er i den, og alle trærne som var på marken innenfor hele grenselinjen rundt –
18overdratt til Abraham som eiendom i Hets sønners påsyn, for alle som kom inn gjennom porten i byen.
19Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på marken ved Makpela, foran Mamre – det er Hebron – i landet Kanaan.
20Slik gikk marken og hulen i den over til Abraham fra Hets sønner som gravplass til eie.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på marken til hetitten Efron.
30I hulen på Makpela-marken, som ligger rett imot Mamre i landet Kanaan, den marken som Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravplass.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
32Marken og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner.
13Hans sønner bar ham til landet Kanaan og begravde ham i hulen på marken ved Makpela, den marken som Abraham hadde kjøpt som gravsted av hettitten Efron, rett ved Mamre.
9Sønnene hans, Isak og Ismael, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til Efron, Sohars sønn, hetitten, som ligger ved Mamre.
10Dette er marken som Abraham kjøpte av Hets sønner. Der ble Abraham og hans kone Sara gravlagt.
15Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
16og de ble ført til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt for en sum sølv av Hamors sønner i Sikem.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
2Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
10«Bo hos oss; landet står åpent foran dere. Bo her, driv handel i det og skaff dere eiendom her.»
30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»