1 Mosebok 24:45
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
Før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste vann. Og jeg sa til henne: La meg få drikke.
Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
Before I had finished speaking to myself, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She went down to the spring, drew water, and I said to her, 'Please give me a drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
Førend jeg havde udtalet i mit Hjerte, see, da kom Rebekka ud, og hendes Krukke var paa hendes Axel, og hun gik ned til Brønden og drog (Vand) op; da sagde jeg til hende: Kjære, giv mig at drikke.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew water: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Før jeg var ferdig med å tale i hjertet, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: La meg få drikke, er du snill.
But before I had finished speaking in my heart, there was Rebekah, coming out with her pitcher on her shoulder; and she went down to the well and drew water. And I said to her, 'Please let me drink.'
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew water: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet; og jeg sa til henne: 'La meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å snakke i mitt hjerte, se, da kom Rebekka fram med krukken på skulderen sin. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: La meg få drikke, vær så snill.
Og mens jeg sa dette til meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på armen; og hun gikk ned til kilden for å hente vann; og jeg sa til henne: Gi meg noe å drikke.
And before I had made an ende of speakynge in myne harte: beholde Rebecca came forth and hir pitcher on hir shulder and she went doune vnto the well and drewe. And I sayde vnto her geue me drynke.
Now or euer I had spoken out these wordes in my hert, beholde, Rebecca commeth forth with a pitcher vpon hir shulder, and goeth downe to the well, and draweth.Then sayde I: geue me a drynke.
And before I had made an end of speaking in mine heart, beholde, Rebekah came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water. Then I said vnto her, Giue me drinke, I pray thee.
And before I had made an ende of speakyng in myne heart, beholde, Rebecca came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water, and I sayde vnto her, Geue me drinke I pray thee.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew [water]: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
`Before I finish speaking unto my heart, then lo, Rebekah is coming out, and her pitcher on her shoulder, and she goeth down to the fountain, and draweth; and I say unto her, Let me drink, I pray thee,
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. And she went down unto the fountain, and drew. And I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the fountain, and drew: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And even while I was saying this to myself, Rebekah came out with her vessel on her arm; and she went down to the spring to get water; and I said to her, Give me a drink.
Before I had finished speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
“Before I finished praying in my heart, along came Rebekah with her water jug on her shoulder! She went down to the spring and drew water. So I said to her,‘Please give me a drink.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Hun skyndte seg, lot krukken gli ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.’ Jeg drakk, og hun vannet også kamelene.
47Jeg spurte henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte for ham.’ Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
11Der lot han kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer ut for å hente vann.
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams bror. Hun bar krukken på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullgjenstander og klær og ga dem til Rebekka; også kostelige gaver ga han til broren og moren hennes.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og de lastet av kamelene. Han ga halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
62Isak var kommet fra Beer-Lahai-Roi; han bodde i Negev.
63Isak gikk ut for å meditere på marken mot kveld. Han løftet blikket og fikk se kameler som kom.
64Da Rebekka løftet blikket og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned av kamelen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk øye på en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er Rebekka, datter av Betuel, som Milka fødte for Nahor.»
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
10Da Jakob fikk se Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans småfe, gikk han bort, rullet steinen fra brønnens åpning og vannet småfeet til Laban, morbroren hans.
7Det kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke.
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit for å hente vann.
4Nei, du skal gå til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
19Han sa til henne: La meg få drikke litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: Vi har funnet vann!
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.