1 Mosebok 8:9
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilested for sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den og førte den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann over hele jorden; han rakte ut hånden, tok den, og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilepunkt for sine føtter, og vendte tilbake til ham i arken, fordi vannene fortsatt dekket hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og trakk den inn i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den kom tilbake til ham i arken fordi vannet fortsatt dekket hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok duen inn til seg i arken.
Og der Duen ikke fandt det, den kunde hvile sin Fodsaale paa, da kom den igjen til ham i Arken, fordi Vandet var (endda) over den ganske Jord; saa udrakte han sin Haand, og annammede den, og tog den til sig i Arken.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and brought her into the ark.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke et sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham, til arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han strakte ut hånden og tok henne inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Men duen fant ingen hvileplass for foten sin og vendte tilbake til arken, for vannet dekket fortsatt hele jorden; da rakte han ut hånden og tok henne inn i arken igjen.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the ark
But when ye doue coude fynde no restynge place for hir fete, she came agayne vnto him in to the Arcke, for the waters were yet vpon the face of all the earth. And he put out his hande, and toke her to him in to the Arke.
But the doue found no rest for the sole of her foote: therefore she returned vnto him into the Arke (for the waters were vpon the whole earth) and he put forth his hand, and receiued her, and tooke her to him into the Arke.
And the Doue founde no rest for the sole of her foote, and she returned vnto him into the arke, for the waters were in the vpper face of the whole earth, Then he put foorth his hande, & tooke her, and pulled her to him into the arke.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters [were] on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ark; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ark.
and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters `are' on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
The dove could not find a resting place for its feet because water still covered the surface of the entire earth, and so it returned to Noah in the ark. He stretched out his hand, took the dove, and brought it back into the ark.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.
3Vannet trakk seg tilbake fra jorden; det sank stadig mer, og ved slutten av hundre og femti dager hadde det minket.
4I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, stanset arken på Ararats fjell.
5Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.
7Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så sendte han ut duen fra seg for å se om vannet hadde avtatt fra bakken.
10Han ventet ennå sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.
11Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
12Han ventet ytterligere sju dager og sendte duen ut; den kom ikke tilbake til ham mer.
13I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah av dekselet på arken og så seg om, og se: Jordens overflate var tørr.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Gud talte til Noah og sa:
16Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og svigerdøtrene dine, sammen med deg.
17Før ut alle de levende skapningene som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alle kryp som rører seg på jorden. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18Så gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og svigerdøtrene hans sammen med ham.
19Alle levende skapninger, alt som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, hver etter sine familier.
17Flommen var på jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, og den ble hevet over jorden.
18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.
23Slik ble alt som fantes på jorden, utslettet – fra mennesker til buskap, til kryp og til himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.
7Noah og sønnene hans, hans kone og sønnenes koner gikk inn i arken sammen med ham, på grunn av vannet fra flommen.
8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på bakken:
9To og to kom de til Noah inn i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.
10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.
12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
13Samme dag gikk Noah, Sem, Kam og Jafet, Noahs sønner, sammen med Noahs kone og de tre konene til sønnene hans, inn i arken.
8Men Noa fant nåde for Herrens øyne.
10og med alle levende skapninger som er hos dere: både fuglene, buskapen og alle dyrene på jorden hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.
11Jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever bli utryddet av flomvann, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
15De kom til Noah og inn i arken, to og to, av alt som hadde livspust i seg.
18Men jeg vil opprette min pakt med deg. Du skal gå inn i arken, du og sønnene dine og din kone og dine sønners koner med deg.
14Gjør deg en ark av gofertre; rom skal du lage i arken, og du skal tette den både innenfra og utenfra med bek.
1Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele din familie! For jeg har sett at du er rettferdig for meg i denne slekten.
4For om sju dager lar jeg det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alt som finnes, alt jeg har gjort.