Jona 3:7
På kongens og hans stormenns befaling lot han rope ut i Nineve: «Mennesker og dyr, storfe og småfe, skal ikke smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
På kongens og hans stormenns befaling lot han rope ut i Nineve: «Mennesker og dyr, storfe og småfe, skal ikke smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
Og han lot rope ut og si i Ninive, etter kongens og hans stormmenns påbud: Verken menneske eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe. De skal ikke beite og ikke drikke vann.
Kongen befalte å rope ut i Ninive: I følge kongens og hans stormenns ordre skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake noe; de skal hverken spise eller drikke vann.
Han befalte at det skulle utropes i Ninive etter kongens og hans stormenns ordre: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Så lot kongen og hans stormenn utstede et påbud i Ninive: «Ingen, verken menneske eller dyr, storfe eller sau, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han sørget for at det ble kunngjort i hele Ninive ved en erklæring fra kongen og hans rådgivere, og sa: 'La verken menneske eller dyr, flokk eller horde, smake noe; la dem verken spise eller drikke vann.'
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
Then he made a proclamation in Nineveh, by decree of the king and his nobles: “Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything. Let them not graze or drink water.
Han kunngjorde i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: «Hverken mennesker eller dyr, hverken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken beite eller drikke vann.
Og han lod udraabe og sige i Ninive efter Kongens og hans store (Mænds) Befaling, sigende: Hverken Menneske eller Dyr, hverken Øxne eller Faar skulle smage Noget, de skulle ei fødes og ei drikke Vand.
And he caused it to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
Han lot det bli kunngjort og forkynt i Ninive ved kongens og hans stormenns befaling, og sa: Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite eller drikke vann.
And he caused it to be proclaimed and published throughout Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not eat, nor drink water.
And he caused it to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Og han kunngjorde og lyste ut i Ninive ved dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen menneske eller dyr, hverken fe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke få mat, ei heller drikke vann.
Og han lot kunngjøre i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen menneske eller dyr, hverken kveg eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ha mat eller vann:
And it was cried ad commaunded in Niniue by ye auctorite of ye kinge ad of his LORdes sayenge: se that nether ma or beest oxe or shepe tast ought at al and that they nether fede or drinke water.
And it was cried and commaunded in Niniue, by the auctorite of the kige and his lordes, sayenge: se that nether man or beest, oxe or shepe taist ought at all: and that they nether fede ner drincke water:
And he proclaimed & said through Nineueh, (by the counsell of ye king & his nobles) saying, Let neither ma, nor beast, bullock nor sheep taste any thing, neither feed nor drinke water.
And he caused a cryer to crye, and say through the citie by the counsell of the king & his nobles, Let neither man nor beast, bullocke nor sheepe, taste ought at all, neither feede, nor drinke water.
And he caused [it] to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
and he crieth and saith in Nineveh by a decree of the king and his great ones, saying, `Man and beast, herd and flock -- let them not taste anything, let them not feed, even water let them not drink;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he had it given out in Nineveh, By the order of the king and his great men, no man or beast, herd or flock, is to have a taste of anything; let them have no food or water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
He issued a proclamation and said,“In Nineveh, by the decree of the king and his nobles: No human or animal, cattle or sheep, is to taste anything; they must not eat and they must not drink water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Både mennesker og dyr skal dekke seg med sekkestrie og rope til Gud av all kraft. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang:
2Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og rop ut over den det budskapet jeg taler til deg.
3Da stod Jona opp og gikk til Nineve etter Herrens ord. Nineve var en stor by for Gud, tre dagsreiser stor.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: «Om førti dager skal Nineve bli ødelagt!»
5Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
6Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som satt ved elvene, med vann rundt seg, som hadde havet til vern og havet som sin mur?
10Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.
11Skulle ikke jeg da ha medlidenhet med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet å skille mellom høyre og venstre, og dessuten mange dyr?
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:
2Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
8Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.
15Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet og de gjør det øde, og landet blir til ødemark så ingen lenger går gjennom det på grunn av dyrene,
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.
14I hennes midte skal flokker legge seg, alle slags villdyr. Både ørkenugle og pinnsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst synger i vinduet; øde ligger på terskelen, for sederpanelet er revet bort.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.
14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
19Eller om jeg sender pest i det landet og øser ut min vrede over det i blod for å utrydde derfra både mennesker og dyr,
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
8Men det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, kongen i Babel, og ikke legger sin hals under kongen i Babels åk – det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
3For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort.
3Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
23Alt som etter himmelens Guds vilje skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres omhyggelig, for at ikke vrede skal ramme kongens rike og hans sønner.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann; dere skal drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
33Likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr, og det skal ikke være noen som skremmer dem bort.
10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
3God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
16Da ble Daniel, han som kalles Beltesassar, slått av skrekk en stund, og tankene hans skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltesassar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg! Beltesassar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!
9Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
47for å skille mellom urent og rent og mellom de dyrene som kan spises og de dyrene som ikke kan spises.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på bakken: