Sakarja 11:9
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke vøkte dere. Den som skal dø, la den dø. Den som skal ødelegges, la den ødelegges. Og la de gjenværende fortære hverandres kjøtt.
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
And I say, `I do not feed you, the dying, let die; and the cut off, let be cut off; and the remaining ones, let each eat the flesh of its neighbour.'
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
7Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
8Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
14Så brakk jeg den andre staven, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: «Ta deg igjen redskapene til en tåpelig hyrde.»
16For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet. De som blir utryddet, skal han ikke ta seg av; det bortkomne skal han ikke lete etter; det som er brukket, skal han ikke lege; og det friske skal han ikke sørge for. Kjøttet av de fete vil han spise, og klovene deres river han av.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd over armen hans og over hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og det høyre øyet hans skal mørkne helt.
10Så tok jeg staven min, Ynde, og brakk den for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
4Så sier Herren, min Gud: Vær hyrde for flokken som er bestemt for slakt.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve flokken min av hånden deres og gjøre slutt på at de gjeter flokken. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil berge flokken min ut av deres munn, så den ikke lenger blir mat for dem.
20Manasse mot Efraim og Efraim mot Manasse; sammen var de mot Juda. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
9Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver skal spise sin venns kjøtt under beleiringen og i trengselen som deres fiender og de som står dem etter livet, fører dem inn i.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr hos deg.
3De eter mitt folks kjøtt, de flår huden av dem og knuser knoklene deres; de skjærer dem opp som i gryta, som kjøtt i kjelen.
29Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
17Eller om jeg lar sverdet komme over det landet og sier: «Sverd, dra fram gjennom landet!», og jeg utrydder derfra både mennesker og dyr,
3Fettet eter dere, og dere kler dere med ullen; de fete dyrene slakter dere, men sauene gjeter dere ikke.
20Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble til rov og sauene mine ble til føde for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi hyrdene mine ikke søkte etter flokken min, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette flokken min.
25For hver den som spiser fett av dyr som man bærer fram som ildoffer for Herren, den som spiser det, skal utestenges fra sitt folk.
15Jeg vil selv gjete min flokk og la dem hvile, sier Herren Gud.
16Den bortkomne vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
14Du skal spise, men ikke bli mett; du får tomhet i ditt indre. Du tar noe bort, men berger ikke, og det du berger, vil jeg gi til sverdet.
7Jeg gjør Judas og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet for øynene på sine fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi som føde for himmelens fugler og jordens dyr.
10Derfor skal fedre spise sønner i din midte, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom over deg, og hele resten av deg vil jeg spre for alle vinder.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.
19Skal min flokk beite det som dere har tråkket ned med føttene, og drikke det som dere har gjort grumsete med føttene?
20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg dømmer mellom den fete sauen og den magre.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og fremmede skal ete i ruinene etter de rike.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
3Jeg pålegger dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å dra av sted, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og til å ødelegge.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
12Når de faster, hører jeg ikke ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
3Jeg vil utrydde mennesker og dyr, jeg vil utrydde himmelens fugler og havets fisker, og snublesteinene sammen med de onde. Jeg vil rydde menneskene bort fra jordens overflate, sier Herren.
18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
4Men kjøtt med livet i seg – det vil si blodet – skal dere ikke spise.
8Jeg går dem i møte som en binne som har mistet ungene, jeg river opp brystkassen på dem. Der vil jeg ete dem som en løve; markens dyr skal slite dem i stykker.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
5De ble spredt, for det var ingen hyrde. De ble til føde for alle markens ville dyr og ble spredt.
8Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke spise og gjøre seg uren ved. Jeg er Herren.
19Dere vanhelliger meg hos mitt folk for håndfuller bygg og for biter av brød, når dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved deres løgner til mitt folk, som lytter til løgn.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.
17Jeg sender over dere sult og onde villdyr, som skal gjøre deg barnløs, og pest og blod skal gå gjennom deg. Jeg vil føre sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt.
22vil jeg frelse flokken min, så den ikke lenger blir rov. Jeg vil dømme mellom sau og sau.
3Jeg utrydder dommeren fra dens midte, og alle fyrstene hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
9Bedre var de som ble drept med sverd enn de som døde av sult, for de tæres bort, gjennomboret av mangel på markens avling.
13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
30De ringeste blant de fattige skal beite, og de nødlidende skal legge seg trygt. Men jeg tar livet av din rot med hungersnød, og din rest skal han drepe.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.