Josva 24:28

Norsk lingvistic Aug 2025

Så sendte Josva folket bort, hver til sin arvelodd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 2:6 : 6 Så sendte Josva folket av sted, og israelittene gikk, hver til sin arv, for å ta landet i eie.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:6-7
    2 vers
    87%

    6Så sendte Josva folket av sted, og israelittene gikk, hver til sin arv, for å ta landet i eie.

    7Folket tjente Herren hele Josvas levetid og i hele levetiden til de eldste som levde lenge etter Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.

  • 79%

    6Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.

    7Og til den halve Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvparten ga Josva land sammen med brødrene deres vest for Jordan. Også da Josva sendte dem hjem til teltene deres, velsignet han dem.

  • 24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.

  • 23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som eiendom, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.

  • 1Da hele folket var ferdig med å gå over Jordan, sa Herren til Josva:

  • 49Da de var ferdige med å fordele landet etter grensene, ga Israels barn Josva, Nuns sønn, en arvelodd blant dem.

  • 27Deretter lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.

  • 71%

    29Etter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

    30De begravde ham på hans arvelodd i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell, nord for Gaasj-fjellet.

    31Israel tjente Herren hele Josvas levetid og hele den tiden de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente til alt det Herren hadde gjort for Israel.

  • 23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående; han drev dem ikke raskt ut, og han ga dem ikke i Josvas hånd.

  • 71%

    12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:

    13«Husk ordet som Moses, Herrens tjener, ga dere: Herren deres Gud lar dere få ro og har gitt dere dette landet.»

  • 28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.

  • 2Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, gå over Jordan her, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, israelittene.

  • 38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

  • 1Dette er det israelittene fikk til arv i landet Kanaan, det som presten Eleasar og Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrehusene i Israels stammer delte ut til dem som arvelodd.

  • 1Det skjedde, etter lang tid, etter at Herren hadde gitt Israel ro for alle fiendene rundt omkring, at Josva var gammel og langt oppe i årene.

  • 1Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.

  • 8Mennene reiste seg og gikk, og Josva befalte dem som gikk av sted for å skrive opp landet: Dra av sted, vandre gjennom landet og skriv det opp. Kom så tilbake til meg, og her i Sjilo vil jeg kaste lodd for dere for Herrens ansikt.

  • 24De sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.»

  • 15«Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de tar landet i eie som Herren deres Gud gir dem, da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i eie, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan, der solen går opp.»

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 51Dette er arveloddene som presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes hus for Israels stammer delte ut ved loddkasting i Sjilo, for Herrens ansikt, ved inngangen til telthelligdommen. Så var de ferdige med å dele landet.

  • 69%

    20Inntil Herren lar brødrene deres få ro, slik dere har fått, og også de tar landet i eie, det som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.

    21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.

  • 27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.

  • 10Og Josva ga ordre til folkets tilsynsmenn og sa:

  • 15Slik Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik bød Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses, stå ugjort.

  • 10Da kastet Josva lodd for dem i Sjilo for Herrens ansikt, og der delte Josva landet ut til Israels barn etter deres avdelinger.

  • 69%

    23Så: Ta nå bort de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud.

    24Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.

  • 4Nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Vend nå tilbake; gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.

  • 3Herren din Gud, han går foran deg; han vil utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva, han skal gå foran deg, slik Herren har sagt.

  • 5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.

  • 21skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.

  • 1Herren talte til Josva og sa:

  • 1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg.