Josva 6:10
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope og ikke la deres røst høre, og ikke et ord skal gå ut av deres munn, før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde gitt folket strenge instrukser og sa: 'Dere skal ikke rope, ja, dere må ikke la noen høre deres stemme, eller si et eneste ord før den dagen jeg sier til dere: 'Rop!' Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope."
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva bebudet folket: «Dere skal ikke rope eller lage lyd med stemmen, og ingen ord skal komme ut av munnene deres før den dagen jeg befaler dere å rope; da skal dere rope.»
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: 'Ikke rop eller la stemmen deres bli hørt, og ikke si et ord før jeg ber dere rope, da skal dere rope.'
But Joshua had commanded the people, 'Do not give a war cry, do not raise your voices, and do not say a word until the day I tell you to shout. Then shout!'
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Og Josva bød Folket og sagde: I skulle ikke skrige, og ei lade eders Røst høre, og der skal ikke et Ord udgaae af eders Mund indtil den Dag, jeg siger til eder: Skriger! da skulle I skrige.
And hua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
And Joshua had commanded the people, saying, You shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout; then shall you shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
But Iosua commaunded the people, and sayde: Ye shall make no shoute, ner let youre voyce be herde, nether shall ye geue one worde out of youre mouth, vntyll the daye yt I saye vnto you: Make a shoute, then make a shoute.
(Nowe Ioshua had commaunded the people, saying, Ye shall nor shout, neither make any noyse with your voyce, neither shall a worde proceede out of your mouth, vntill the day that I say vnto you, Shout, then shall ye shoute)
And Iosuah had commaunded the people, saying: Ye shall not shout, nor make any noyse with your voyce, neither shall any worde proceede out of your mouth vntyll the day I byd you shout, then shall ye shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall [any] word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Joshua commanded the people, saying, You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall you shout.
and the people hath Joshua commanded, saying, `Ye do not shout, nor cause your voice to be heard, nor doth there go out from your mouth a word, till the day of my saying unto you, Shout ye -- then ye have shouted.'
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And to the people Joshua gave an order, saying, You will give no cry, and make no sound, and let no word go out of your mouth till the day when I say, Give a loud cry; then give a loud cry.
Joshua commanded the people, saying, "You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout. Then you shall shout."
Now Joshua had instructed the army,“Do not give a battle cry or raise your voices; say nothing until the day I tell you,‘Give the battle cry.’ Then give the battle cry!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den sjuende dagen sto de tidlig opp ved daggry og gikk sju ganger rundt byen på samme måte; bare denne dagen gikk de sju ganger rundt byen.
16Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: Rop! For Herren har gitt dere byen.
1Jeriko hadde stengt portene og holdt dem stengt på grunn av israelittene; ingen gikk ut og ingen kom inn.
2Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, både kongen og de tapre krigerne.
3Alle stridsmennene skal gå rundt byen én gang. Slik skal du gjøre i seks dager.
4Syv prester skal bære syv værhorn foran arken. Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene.
5Når det lyder en lang støyt i værhornet, og dere hører hornsignalet, skal hele folket sette i et høyt rop. Da vil bymuren falle sammen der den står, og folket skal gå opp, hver rett fram for seg.
6Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark! Syv prester skal bære syv værhorn foran Herrens ark.
7Så sa han til folket: Gå fram og gå rundt byen! Fortroppen skal gå foran Herrens ark.
8Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de sju prestene som bar de sju værhornene foran Herren, fram og blåste i hornene, og paktens ark fulgte etter dem.
9Fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og bakvakten fulgte etter arken; de gikk og blåste i hornene hele tiden.
17Da Josva hørte larmen fra folket som ropte, sa han til Moses: «Det er krigslyd i leiren.»
18Men han sa: «Det er ikke lyden av dem som roper seier, og ikke lyden av dem som roper nederlag; lyden av sang er det jeg hører.»
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Og Josva ga ordre til folkets tilsynsmenn og sa:
11«Gå gjennom leiren og gi folket denne ordren: Gjør i stand proviant for dere, for om tre dager skal dere gå over Jordan her for å komme inn og ta i eie det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom.»
15Herren sa til Josva:
16Gi prestene som bærer vitnesbyrdets ark, denne befalingen: Gå opp fra Jordan.
17Da befalte Josva prestene: Gå opp fra Jordan!
8Du skal befale prestene som bærer paktens ark og si: Når dere kommer til kanten av Jordans vann, skal dere stille dere i Jordan.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
11Slik gikk Herrens ark én gang rundt byen. Så kom de tilbake til leiren og overnattet der.
20Da satte folket i et rop, og de blåste i hornene. I det øyeblikk folket hørte lyden av hornet, brøt de ut i et mektig rop. Da falt muren sammen der den sto. Folket gikk rett opp mot byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
13De sju prestene som bar de sju værhornene foran Herrens ark, gikk stadig fram og blåste i hornene. Fortroppen gikk foran dem, og bakvakten fulgte etter Herrens ark, mens hornene lød hele tiden.
16Da svarte de Josva: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.»
4Men hold en avstand mellom dere og den, omkring to tusen alen. Kom ikke nær den, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått den veien før.
5Josva sa til folket: Gjør dere hellige, for i morgen vil Herren gjøre under blant dere.
6Og Josva sa til prestene: Ta opp paktens ark og gå foran folket! Da tok de opp paktens ark og gikk foran folket.
8Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann. Dere skal gjøre etter Herrens ord. Se, jeg har befalt dere.
1Da hele folket var ferdig med å gå over Jordan, sa Herren til Josva:
10Prestene som bar arken, ble stående midt i Jordan til alt var fullført av det Herren hadde befalt Josva å si til folket, slik Moses hadde befalt Josva. Folket skyndte seg og gikk over.
25Så sa Josva til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.
8Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, også for kvinnene, de små barna og den fremmede som vandret blant dem.
6Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
19Men dere, stans ikke! Forfølg fiendene deres og fall dem i ryggen. La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, brøt hele Israel ut i et veldig rop, så det ljomet i landet.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva er dette store ropet i hebrernes leir? Så forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
6Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem! For i morgen på denne tiden overgir jeg dem alle, drept, i hendene på Israel. Du skal skjære av hasene på hestene deres, og stridsvognene deres skal du brenne opp.
1Herren talte til Josva og sa:
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
2Han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød dere, og dere har hørt på meg i alt jeg har befalt dere.
27Herren var med Josva, og ryktet om ham spredte seg over hele landet.