Lukas 15:23
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
Og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og glede oss!
Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!
Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.
og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
Hent det fete kalvet og slakt det, så vi kan spise og være glade.
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den, la oss spise og være glade!
Bring the fattened calf and kill it. Let us eat and celebrate!
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
og henter den fedede Kalv hid og slagter den, og lader os æde og være lystige.
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
Og hent den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
And bring the fatted calf here and kill it; and let us eat and be merry:
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
And bringe hidder that fatted caulfe and kyll him and let vs eate and be mery:
and brynge hither a fed calfe, and kyll it, lat vs eate and be mery:
And bring the fat calfe, and kill him, & let vs eate, and be merie:
And bryng hyther that fat calfe, and kyll it, and let vs eate and be mery:
‹And bring hither the fatted calf, and kill› [it]; ‹and let us eat, and be merry:›
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
and having brought the fatted calf, kill `it', and having eaten, we may be merry,
and bring the fatted calf, `and' kill it, and let us eat, and make merry:
and bring the fatted calf, [and] kill it, and let us eat, and make merry:
And get the fat young ox and put it to death, and let us have a feast, and be glad.
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
Bring the fattened calf and kill it! Let us eat and celebrate,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
27Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvmynten jeg mistet.
10Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
13Men se: glede og jubel, slakting av storfe og slakt av småfe, spise kjøtt og drikke vin – «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
15Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»
17«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»
23«Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.’»
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
7Så løp Abraham bort til buskapen, tok en ung, fin og god kalv, gav den til tjeneren, og han skyndte seg å tilberede den.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
29Levi holdt et stort gjestebud for ham hjemme, og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords sammen med dem.
30Så stelte han i stand et gjestebud for dem; de spiste og drakk.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
7Gå, spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med godt mot! For Gud har for lengst tatt imot dine gjerninger.
7Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.