Markus 5:28
For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun sa: «Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
For hun tenkte: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun sa: Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet.
For hun tenkte for seg selv: "Hvis jeg bare får berøre kanten av klærne hans, kan jeg bli helbredet."
For hun sa: Hvis jeg bare kan berøre klærne hans, skal jeg bli hel.
For hun sa til seg selv: Om jeg bare får røre ved klærne hans, da blir jeg helbredet.
For hun sa: 'Hvis jeg bare kan røre ved kappen hans, blir jeg helbredet.'
Hun sa nemlig til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
Hun sa: Hvis jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun tenkte: «Hvis jeg bare får røre ved kappen hans, vil jeg bli hel.»
For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
For hun sa: 'Hvis jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg helbredet.'
For she thought, 'If I just touch His clothes, I will be healed.'
For hun sa: «Om jeg bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»
Thi hun sagde: Om jeg ikkun kan røre ved hans Klæder, da bliver jeg frelst.
For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
For hun sa: Om jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
For she said, If I may only touch his clothes, I shall be whole.
For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
For hun sa: "Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet."
for hun sa: 'Om jeg så bare rører ved klærne hans, skal jeg bli helbredet;'
For hun sa: Om jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
For hun sa: Om jeg bare får røre ved hans kappe, så blir jeg frisk.
For she thought: yf I maye but touche his clothes I shall be whole.
For she sayde: Yf I maye but touch his clothes, I shalbe whole.
For she said, If I may but touch his clothes, I shalbe whole.
For she sayde: yf I may but touche his clothes, I shalbe whole.
For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
For she said, "If I just touch his clothes, I will be made well."
for she said -- `If even his garments I may touch, I shall be saved;'
For she said, If I touch but his garments, I shall be made whole.
For she said, If I touch but his garments, I shall be made whole.
For she said, If I may only put my hand on his robe, I will be made well.
For she said, "If I just touch his clothes, I will be made well."
for she kept saying,“If only I touch his clothes, I will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.
24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
26hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide uten å ha hatt noe gagn av det; det var heller blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus. Hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun sa ved seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
29Straks stanset blødningen, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
30Med det samme merket Jesus i seg selv at det gikk kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?
31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg mot deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt hele sitt livsopphold på leger uten at noen kunne helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans; straks stanset blodstrømmen hennes.
45Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester, folkemengdene står tett omkring deg og presser deg, og du sier: Hvem rørte ved meg?
46Men Jesus sa: Noen rørte ved meg; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
36De ba ham at de bare måtte få røre ved kanten av kappen hans, og alle som rørte ved den, ble friske.
56Og hvor han så kom inn – i landsbyer, byer eller gårder – la de de syke på torgene og ba ham om å få røre ved bare kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.
40En spedalsk kom til ham, ba ham inntrengende, falt på kne og sa til ham: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk inderlig medfølelse. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
42Straks forlot spedalskheten ham, og han ble ren.
12En gang mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Straks forlot spedalskheten ham.
28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.
10For han hadde helbredet mange, og alle som hadde plager, trengte seg inn på ham for å få røre ved ham.
2Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: 'Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.'
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: 'Jeg vil; bli ren!' Og straks ble han renset for spedalskheten.
19Og hele folkemengden prøvde å røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham, og han helbredet alle.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente dem.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
11Og se, det var en kvinne som hadde en sykdomsånd i atten år; hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp i det hele tatt.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
13Han la hendene på henne. Straks rettet hun seg opp og priste Gud.
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det området.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
15Men ryktet om ham spredte seg enda mer, og store folkemengder kom sammen for å høre og bli helbredet for sine sykdommer av ham.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
15Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.