Lukas 7:50
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred!
Og han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg; gå i fred."
Men han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg; gå i fred.'
Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
Men Jesus sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred!
Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg, gå bort i fred.
Han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
Han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'
Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
And Jesus said to the woman, 'Your faith has saved you. Go in peace.'
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
Men han sagde til Qvinden: Din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said to the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.
Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to the woman, Your faith has saved you; go in peace.
And he said to the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.
Han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Men han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'
Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he sayde to ye woman: Thy faith hath saved the Goo in peace.
But he sayde vnto the woman: Thy faith hath saued the, Go thy waye in peace.
And he said to the woman, Thy faith hath saued thee: goe in peace.
And he sayde to the woman: Thy fayth hath saued thee, go in peace.
And he said to the woman, ‹Thy faith hath saved thee; go in peace.›
He said to the woman, "Your faith has saved you. Go in peace."
and he said unto the woman, `Thy faith have saved thee, be going on to peace.'
And he said unto the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.
And he said unto the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.
And he said to the woman, By your faith you have salvation; go in peace.
He said to the woman, "Your faith has saved you. Go in peace."
He said to the woman,“Your faith has saved you; go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Men Jesus sa: Noen rørte ved meg; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
49Da begynte de andre gjestene å si ved seg selv: Hvem er han, som til og med tilgir synder?
42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Og hele folket, da de så det, lovet Gud.
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
21For hun sa ved seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
20Da han så deres tro, sa han: Menneske, syndene dine er deg tilgitt.
28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.
10Jesus rettet seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
11Hun svarte: Ingen, Herre. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen; demonen var gått ut.
50Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
52Jesus sa til ham: Gå, troen din har frelst deg. Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
13Han la hendene på henne. Straks rettet hun seg opp og priste Gud.
43Simon svarte: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
13Og Jesus sa til offiseren: 'Gå. Som du trodde, skal det skje med deg.' Og i samme stund ble tjeneren hans frisk.
27Hun hadde hørt om Jesus. Hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks stanset blødningen, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
30Med det samme merket Jesus i seg selv at det gikk kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?
42Til kvinnen sa de: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa; for vi har selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser, Kristus.
39Fra den byen kom mange samaritanere til tro på ham på grunn av kvinnens ord, da hun vitnet: Han har sagt meg alt jeg har gjort.
5«For hva er lettest, å si: ‘Syndene dine er tilgitt’, eller å si: ‘Reis deg og gå’?»
6«Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – så sier han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»
7Og han reiste seg og gikk hjem.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham – at hun er en synder.
40Da tok Jesus til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Si det, mester.
37Han svarte: "Han som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå bort, og du, gjør likeså."
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
39Vend tilbake til huset ditt og fortell alt det Gud har gjort for deg. Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.
2Og se, de kom til ham med en lam mann som lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt.»
23Hva er lettest, å si: 'Syndene dine er deg tilgitt', eller å si: 'Reis deg og gå'?
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
11«Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem!»