Lukas 7:43
Simon svarte: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: «Jeg antar den som han etterga mest.» Han sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon svarte: Jeg antar det er den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte og sa: "Jeg mener han som han tilgav mest." Og han sa til ham: "Du har dømt riktig."
Simon svarte og sa: 'Jeg antar at det er han som fikk den største tilgivelsen.' Jesus sa til ham: 'Du har rett i din vurdering.'
Simon svarte og sa: Jeg antar at det er han som fikk mest tilgitt. Og han sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: Jeg antar den han etterga mest. Da sa Jesus til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte og sa: «Jeg antar at det er den som han etterga mest.» Og Jesus sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon svarte og sa: «Jeg antar den som han tilga mest.» Jesus sa til ham: «Du dømte riktig.»
Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: 'Jeg antar at det er den han tilga mest.' Jesus sa til ham: 'Du har dømt rett.'
Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: «Jeg antar den som fikk ettergitt mest.» Jesus sa: «Du har rett.»
Simon answered, 'I suppose the one who had the larger debt forgiven.' Jesus said to him, 'You have judged correctly.'
Simon svarte: «Jeg antar den som fikk ettergitt mest.» Jesus sa til ham: «Du har rett.»
Men Simon svarede og sagde: Jeg slutter, den, som han eftergav meest. Men han sagde til ham: Du dømte ret.
Simon answered and said, I suppose that he, to whom he forgave most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon svarte og sa: Jeg antar den, som han tilga mest. Og han sa til ham: Du har dømt rett.
Simon answered and said, I suppose that he to whom he forgave most. And he said to him, You have rightly judged.
Simon answered and said, I suppose that he, to whom he forgave most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon svarte: "Jeg antar det er den som han ettergav mest." Han sa til ham: "Du har dømt rett."
Simon svarte: 'Jeg antar den han etterga mest.' Og han sa til ham: 'Riktig dømt.'
Simon svarte og sa: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du har dømt riktig.
Simon svarte: Jeg antar det var han som fikk ettergitt mest. Og han sa: Du har rett.
Simon answered and sayde: I suppose that he to whom he forgave moost. And he sayde vnto him: Thou hast truly iudged.
Symon answered, and sayde: He, (I suppose) to who he forgaue most. Then sayde he vnto him: Thou hast iudged right.
Simon answered, and said, I suppose that he, to whom he forgaue most; he said vnto him, Thou hast truely iudged.
Simon aunswered and sayde: I suppose, that he to whom he forgaue most. And he sayde vnto hym: Thou haste truely iudged.
Simon answered and said, I suppose that [he], to whom he forgave most. And he said unto him, ‹Thou hast rightly judged.›
Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."
And Simon answering said, `I suppose that to whom he forgave the more;' and he said to him, `Rightly thou didst judge.'
Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon, in answer, said, It seems he whose debt was greater. And he said, Your decision is right.
Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."
Simon answered,“I suppose the one who had the bigger debt canceled.” Jesus said to him,“You have judged rightly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Og se, det var en kvinne i byen som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham – at hun er en synder.
40Da tok Jesus til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Si det, mester.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke et kyss, men hun har, fra den stund jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun salvet føttene mine med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
49Da begynte de andre gjestene å si ved seg selv: Hvem er han, som til og med tilgir synder?
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake."
36Hvem av disse tre synes du ble en neste for ham som falt blant røvere?
37Han svarte: "Han som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå bort, og du, gjør likeså."
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
23Hva er lettest, å si: 'Syndene dine er deg tilgitt', eller å si: 'Reis deg og gå'?
5«For hva er lettest, å si: ‘Syndene dine er tilgitt’, eller å si: ‘Reis deg og gå’?»
6«Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – så sier han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»
5Deretter helte han vann i vaskefatet. Han begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet han hadde bundet om seg.
6Så kom han til Simon Peter. Han sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden.»
20Da han så deres tro, sa han: Menneske, syndene dine er deg tilgitt.
21Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke og sa: Hvem er denne som taler blasfemi? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
9«Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’, eller å si: ‘Reis deg, ta båren din og gå’? »
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – sier han til den lamme –
4Om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger om dagen kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
7«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
23For jeg ser at du er full av bitterhets galle og lenket i urett.
24Simon svarte: Be dere for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, la han seg til bords igjen og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?»
23Dersom dere tilgir noen syndene, er de tilgitt; dersom dere holder dem fast for noen, er de fastholdt.
7Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
25Jo, svarte han. Da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll eller skatt, fra sine egne sønner eller fra fremmede?
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
28Da sa han til ham: "Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve."
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem: