Ruts bok 2:15
Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere: 'Hun skal få sanke også mellom kornbåndene, og dere må ikke skjelle henne ut.'
Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere: 'Hun skal få sanke også mellom kornbåndene, og dere må ikke skjelle henne ut.'
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
Da hun reiste seg for å sanke, ga Boas sine unge menn befaling og sa: La henne sanke selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke til skamme.
Da hun reiste seg for å samle mer aks, ga Boas sine tjenestegutter ordre og sa: 'La henne også samle aks mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.'
Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
Og da hun reiste seg for å plukke, befalte Boaz sine unge menn og sa: "La henne plukke blant båndene, og ikke kritiser henne."
Når hun reiste seg for å sanke, ga Boas sine unge menn denne beskjeden: La henne også sanke blant kornbåndene og forresten ikke si noe til henne.
Da hun reiste seg for å samle mer, befalte Boas sine tjenere: 'La henne også sanke blant kornskjermene, og ikke irettesett henne.'
Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
Da hun reiste seg for å plukke mer, ga Boas sine tjenere ordre og sa: 'La henne plukke mellom kornbåndene, og ikke si noe til henne.'
When she got up to glean, Boaz ordered his young men, "Let her glean even among the sheaves, and do not reproach her.
Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
Og hun stod op at sanke; og Boas befoel sine unge Karle og sagde: Lader hende ogsaa opsanke iblandt Negene, og beskjæmmer hende ikke.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: La henne samle mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.
And when she rose up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and do not reproach her.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: «La henne samle selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene, og ikke irettesett henne.
Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.
And wha she rose to gather, Boos commaunded his seruauntes, and sayde: Let her gather betwene the sheues also, and do her no dishonestye:
And when she arose to gleane, Boaz commanded his seruants, saying, Let her gather among the sheaues, and doe not rebuke her.
And when she was rysen vp to gather, Booz comaunded his young men, saying: Let her gather euen among the sheaues, and rebuke her not.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not:
When she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and don't reproach her.
And she riseth to glean, and Boaz chargeth his young men, saying, `Even between the sheaves she doth glean, and ye do not cause her to blush;
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not.
And when she was risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, Let her glean even among the sheaves, and reproach her not.
And when she got ready to take up the grain, Boaz gave his young men orders, saying, Let her take it even from among the cut grain, and say nothing to her.
When she had risen up to glean, Boaz commanded his young men, saying, "Let her glean even among the sheaves, and don't reproach her.
When she got up to gather grain, Boaz told his male servants,“Let her gather grain even among the bundles! Don’t chase her off!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og dere skal også med vilje trekke strå ut av kornbåndene for henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem; og dere må ikke snakke hardt til henne.
17Hun sanket på åkeren til kvelden. Hun slo ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg!' Så fortalte hun svigermoren sin hvem hun hadde vært sammen med, og sa: 'Mannen jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'
21Rut, moabittkvinnen, sa: 'Han sa også til meg: Hold deg nær ved tjenerne mine til de har gjort ferdig hele min høst.'
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: 'Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans unge kvinner, så ingen gjør deg noe på en annen åker.'
23Så holdt hun seg nær Boas’ unge kvinner for å sanke helt til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde på sin manns side en slektning, en velstående mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Rut, moabittkvinnen, sa til Noomi: 'La meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter en som viser meg velvilje.' Hun sa til henne: 'Gå, min datter!'
3Så gikk hun av sted, kom og sanket på åkeren etter høstfolkene. Det hendte at den åkeren hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem. Han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstfolkene: 'Hvem hører denne unge kvinnen til?'
6Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: 'Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.'
7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
8Da sa Boas til Rut: 'Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men hold deg tett ved mine unge kvinner.'
9Hold øynene på den åkeren der de høster, og gå etter dem. Se, jeg har sagt til karene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå bort til krukkene og drikk av det som karene har øst opp.
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Alt som du har gjort mot svigermoren din etter din manns død, er blitt fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og dro til et folk du ikke kjente i går eller i forgårs.'
12Må Herren lønne deg for det du har gjort! Ja, måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, du som er kommet for å ta din tilflukt under hans vinger.
13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'
14Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Hun satte seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn. Hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes: Min datter, skulle jeg ikke søke å skaffe deg et hjem hvor du kan få det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med blant tjenestejentene hans, se, i natt renser han bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salve deg og ta på deg klærne dine, og gå så ned til treskeplassen. La ikke mannen merke deg før han er ferdig med å spise og drikke.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hadde pålagt henne.
7Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.
8Ved midnatt skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappefliken din over din tjenestekvinne, for du er en løser.
10Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Hold fram kappen som du har på deg, og hold den fast. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
18Da sa hun: Sitt nå i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller. For mannen får ikke ro før han i dag har gjort saken ferdig.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
9Når du høster kornet i ditt land, skal du ikke høste åkerkanten helt, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.
2Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
5Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper jorden av No'omi, må du også ta Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, til kone for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd.'
7Ingen fyller hånden med det, ingen favnen med kornbåndene.
22Slik kom No'omi tilbake, og med henne Ruth, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, hun som vendte tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn; hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'
9Må Herren la dere finne hvile, hver i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de løftet røsten og gråt.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake og ikke bli gift? Nei, døtrene mine! For min lodd er langt bitrere enn deres, for Herrens hånd har gått ut mot meg.
19Når du høster på åkeren og glemmer et kornbånd ute på marken, skal du ikke gå tilbake og hente det; det skal tilfalle innflytteren, den farløse og enken. Da skal Herren din Gud velsigne deg i alt arbeid du gjør.
7Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Og se, mitt kornbånd reiste seg og ble stående. Og se, kornbåndene deres samlet seg omkring og bøyde seg for kornbåndet mitt.
11Hele folket som var i byporten, og de eldste, sa: 'Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.'