Ruts bok 4:1
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.
Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, løseren som Boas hadde talt om, kom forbi. Da sa han: Kom hit og sett deg ned her, du! Og han kom og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom gjenløseren, som Boas hadde nevnt, forbi. Boas sa: 'Kom hit og sett deg ned, du som er kjent som Ploni Almoni.' Han kom og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.
Boaz gikk opp til porten og satte seg der. Se, slekningen som han hadde snakket om, kom forbi.
Boas gikk opp til byen og satte seg ved porten. Da kom den andre løseren forbi, og Boas kalte på ham: 'Kom hit, min venn, og sett deg!' Og han kom bort og satte seg.
Boas dro til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: 'Kom hit og sett deg ned, ukjente mann.' Så kom han og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, da kom den slektningen som Boas hadde snakket om, gående forbi. Boas sa til ham: 'Kom og sett deg her, du som er uten navn.' Så gikk han av veien og satte seg.
Boaz went up to the city gate and sat down there. Just then, the kinsman-redeemer he had spoken about came by. Boaz said, 'Come over here, my friend, and sit down.' So he went over and sat down.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
Og Boas gik op til Porten og sad der, og see, Løseren gik forbi, til hvilken Boas talede og sagde: Vig (af Veien), sæt dig her, min Ven! og han veg (af Veien) og satte sig.
Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
Then Boaz went up to the gate and sat down there; and behold, the kinsman of whom Boaz spoke came by. Boaz said to him, 'Come over here, sit down.' So he turned aside and sat down.
Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.
Og Boas gikk opp til byporten og satte seg der, og se, løseren som Boas hadde nevnt, kom forbi. Han sa: 'Kom hit og sett deg, den og den.' Og han snudde seg og satte seg ned.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Til ham sa Boas: Kom hit og sett deg ned. Og han gikk til side og satte seg.
Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
Boos wente vp to ye gate, and sat him downe there: & beholde, whan ye nye kynsman wente by, Boos spake vnto him, & sayde: Come & syt the downe here (and called him by his name.) And he came & sat him downe,
Then went Boaz vp to the gate, and sate there, and beholde, the kinsman, of whome Boaz had spoken, came by: and he sayd, Ho, snch one, come, sit downe here; he turned, and sate downe.
Then went Booz vp to the gate, and sat him downe there: and beholde, the kinsman of which Booz spake, came by, vnto whom, he sayde: Ho, suche one, come, sit downe here. And he turned, & sat downe.
¶ Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. He turned aside, and sat down.
And Boaz hath gone up to the gate, and sitteth there, and lo, the redeemer is passing by of whom Boaz had spoken, and he saith, `Turn aside, sit down here, such a one, such a one;' and he turneth aside and sitteth down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
And Boaz went up to the public place of the town, and took his seat there: and the near relation of whom he had been talking came by; and Boaz, crying out to him by name, said, Come and be seated here. And he came and was seated.
Now Boaz went up to the gate, and sat down there. Behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, "Come over here, friend, and sit down!" He turned aside, and sat down.
Boaz Settles the Matter Now Boaz went up to the village gate and sat there. Then along came the guardian whom Boaz had mentioned to Ruth! Boaz said,“Come here, what’s-your-name, and sit down.” So he came and sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
3Han sa til løseren: 'Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, vil No'omi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, selge.'
4'Derfor tenkte jeg å gjøre deg det kjent og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse, så løs! Men hvis du ikke vil løse, så si det til meg, så jeg får vite det. For ingen har rett til å løse uten du, og etter deg kommer jeg.' Han svarte: 'Jeg vil løse.'
5Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper jorden av No'omi, må du også ta Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, til kone for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd.'
6Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse for meg selv; jeg kunne skade min egen arv. Løs du for deg min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.'
7Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.
8Da sa løseren til Boas: 'Kjøp du!' Og han tok av seg sandalen.
9Da sa Boas til de eldste og hele folket: 'Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt fra No'omi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.'
10'Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg tatt til kone for meg, for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre eller fra byporten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag!'
11Hele folket som var i byporten, og de eldste, sa: 'Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.'
1Noomi hadde på sin manns side en slektning, en velstående mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Rut, moabittkvinnen, sa til Noomi: 'La meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter en som viser meg velvilje.' Hun sa til henne: 'Gå, min datter!'
3Så gikk hun av sted, kom og sanket på åkeren etter høstfolkene. Det hendte at den åkeren hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem. Han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstfolkene: 'Hvem hører denne unge kvinnen til?'
6Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: 'Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.'
7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
8Da sa Boas til Rut: 'Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men hold deg tett ved mine unge kvinner.'
9Hold øynene på den åkeren der de høster, og gå etter dem. Se, jeg har sagt til karene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå bort til krukkene og drikk av det som karene har øst opp.
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Alt som du har gjort mot svigermoren din etter din manns død, er blitt fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og dro til et folk du ikke kjente i går eller i forgårs.'
1Da sa Noomi, svigermoren hennes: Min datter, skulle jeg ikke søke å skaffe deg et hjem hvor du kan få det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med blant tjenestejentene hans, se, i natt renser han bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salve deg og ta på deg klærne dine, og gå så ned til treskeplassen. La ikke mannen merke deg før han er ferdig med å spise og drikke.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hadde pålagt henne.
7Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.
8Ved midnatt skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappefliken din over din tjenestekvinne, for du er en løser.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg!' Så fortalte hun svigermoren sin hvem hun hadde vært sammen med, og sa: 'Mannen jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'
21Rut, moabittkvinnen, sa: 'Han sa også til meg: Hold deg nær ved tjenerne mine til de har gjort ferdig hele min høst.'
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: 'Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans unge kvinner, så ingen gjør deg noe på en annen åker.'
23Så holdt hun seg nær Boas’ unge kvinner for å sanke helt til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Og hun bodde hos sin svigermor.
13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'
14Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Hun satte seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn. Hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere: 'Hun skal få sanke også mellom kornbåndene, og dere må ikke skjelle henne ut.'
16Og dere skal også med vilje trekke strå ut av kornbåndene for henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem; og dere må ikke snakke hardt til henne.
12Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt! Så skal det være: Hvis han vil løse deg, godt – la ham løse. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg løse deg, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda for å bo som fremmed i Moabs sletteland, han, hans kone og hans to sønner.
2Mannen het Elimelek, og hans kone No'omi; hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn; hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'
22Slik kom No'omi tilbake, og med henne Ruth, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, hun som vendte tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
6Hatak gikk ut til Mordekai, til byens åpne plass foran kongens port.