Ruts bok 4:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • Norsk KJV Apr 2026

    I gamle dager i Israel var dette skikken ved løsning og bytte: For å stadfeste enhver sak, dro en mann av seg sin sko og ga den til den andre. Dette var beviset i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • KJV 1769 norsk

    Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • King James Version 1611 (Original)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal svigerinnen gå opp til byporten, til de eldste, og si: "Svogeren min nekter å reise opp sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg." 8 Da skal byens eldste kalle ham fram og tale til ham. Han skal stå fram og si: "Jeg vil ikke ta henne." 9 Da skal svigerinnen hans gå fram til ham for øynene på de eldste, dra sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si: "Slik skal en gjøre med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus." 10 Og i Israel skal slekten hans kalles: "Huset til den som fikk sandalen tatt av."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    8Da sa løseren til Boas: 'Kjøp du!' Og han tok av seg sandalen.

    9Da sa Boas til de eldste og hele folket: 'Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt fra No'omi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.'

    10'Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg tatt til kone for meg, for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre eller fra byporten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag!'

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.

    2Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.

    3Han sa til løseren: 'Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, vil No'omi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, selge.'

    4'Derfor tenkte jeg å gjøre deg det kjent og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse, så løs! Men hvis du ikke vil løse, så si det til meg, så jeg får vite det. For ingen har rett til å løse uten du, og etter deg kommer jeg.' Han svarte: 'Jeg vil løse.'

    5Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper jorden av No'omi, må du også ta Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, til kone for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd.'

    6Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse for meg selv; jeg kunne skade min egen arv. Løs du for deg min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.'

  • 74%

    7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal svigerinnen gå opp til byporten, til de eldste, og si: "Svogeren min nekter å reise opp sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg."

    8Da skal byens eldste kalle ham fram og tale til ham. Han skal stå fram og si: "Jeg vil ikke ta henne."

    9Da skal svigerinnen hans gå fram til ham for øynene på de eldste, dra sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si: "Slik skal en gjøre med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus."

    10Og i Israel skal slekten hans kalles: "Huset til den som fikk sandalen tatt av."

    11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsorganer,

  • 66%

    12Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.

    13Bli her i natt! Så skal det være: Hvis han vil løse deg, godt – la ham løse. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg løse deg, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.

    14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

  • 6Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Israel, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen: De selger den rettferdige for sølv og den fattige for et par sandaler.

  • 66%

    24Overalt i landet som dere eier, skal dere sørge for rett til innløsning for jorden.

    25Når din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, skal hans nærmeste løser komme og løse det som broren har solgt.

    26Men hvis en ikke har noen løser, og han selv får råd og finner nok til innløsningen,

    27da skal han regne etter årene fra salget, betale tilbake det overskytende til den mannen han solgte til, og få sin eiendom tilbake.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.

    8Ved midnatt skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappefliken din over din tjenestekvinne, for du er en løser.

  • 1Noomi hadde på sin manns side en slektning, en velstående mann av Elimeleks slekt; han het Boas.

  • 2På den tiden talte Herren ved Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og ta sekkestrien fra hoftene dine og ta sandalene av føttene dine! Han gjorde slik og gikk naken og barføtt.

  • 6så vi kan kjøpe de hjelpeløse for penger og den fattige for et par sandaler og selge avfallskorn.

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2Og nå: Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med blant tjenestejentene hans, se, i natt renser han bygget på treskeplassen.

    3Vask deg, salve deg og ta på deg klærne dine, og gå så ned til treskeplassen. La ikke mannen merke deg før han er ferdig med å spise og drikke.

  • 15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta sandalen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.

  • 13Du skal visselig gi ham pantet tilbake ved solnedgang, så han kan legge seg i kappen sin og velsigne deg. For deg skal dette være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.

  • 13Ta kappen hans når han har gått i borgen for en fremmed, og ta pant av ham for en fremmed kvinne.

  • 5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstfolkene: 'Hvem hører denne unge kvinnen til?'

  • 11Boas svarte henne: 'Alt som du har gjort mot svigermoren din etter din manns død, er blitt fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og dro til et folk du ikke kjente i går eller i forgårs.'

  • 5Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha sønn, skal den dødes kone ikke gå utenfor slekten og bli en fremmed manns hustru. Hennes svoger skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre svogers plikt mot henne.

  • 14Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'

  • 11Men blir det med sikkerhet stjålet fra ham, skal han betale til eieren.

  • 11Så tok jeg kjøpebrevet, den forseglede utgaven med påbud og forskrifter, og den åpne utgaven.

  • 26For det er hans eneste dekke; det er kappen for kroppen hans. Hva skal han ellers ligge i? Når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er nådig.

  • 11Har faren ingen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen slekt, og han skal ta den i eie. Dette skal være en rettsordning for israelittene, slik Herren befalte Moses.

  • 16Ta kappen hans når han har gått i borgen for en fremmed, ta pant av ham for en fremmed kvinne.

  • 5og utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggent.

  • 4Da sa de: Du har verken undertrykt oss eller forurettet oss, og du har ikke tatt noe fra noens hånd.

  • 1Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»

  • 15da skal faren til den unge kvinnen og moren hennes ta jomfrutegnene til den unge kvinnen og bære dem fram for byens eldste i porten.

  • 9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.

  • 2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.

  • 49Eller hans onkel eller onkelens sønn kan løse ham fri, eller en av hans nærmeste slektninger i hans familie kan løse ham fri. Eller, hvis han selv får råd, kan han løse seg fri.

  • 17«Nå har han satt fram beskyldninger og sagt: ‘Jeg fant ikke jomfrudom hos din datter.’ Men her er jomfrutegnene til min datter.» Og de skal brede kledet ut for byens eldste.