1 Kongebok 11:35
Fra hans sønns hånd vil jeg ta kongedømmet og gi deg ti stammer.
Fra hans sønns hånd vil jeg ta kongedømmet og gi deg ti stammer.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg—ti stammer.
Men riket vil jeg ta fra sønnen hans og gi deg – ti stammer.
Men fra hans sonns hand vil jeg ta riket og gi det til deg, ti stammer.
Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi ti stammer til deg.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.
Men jeg vil ta kongeriket ut av hans sønns hånd, og gi det til deg, selv ti stammer.
Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
Men jeg vil ta riket fra hans sønns hender og gi det til deg, nemlig ti stammer.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
‘Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg ti stammer.’
'I will take the kingdom out of his son’s hand and give you ten tribes.'
Men jeg vil ta kongedømmet ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.
Men jeg vil tage Riget af hans Søns Haand og give dig de ti Stammer.
But I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it unto thee, even ten tribes.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
But I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it to you, even ten tribes.
But I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it unto thee, even ten tribes.
men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd, og gi deg ti stammer.
Men Jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hender og gi deg ti stammer.
Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi det til deg.
From out of the hande of his sonne wyl I take the kyngdome, and wyl geue ten trybes vnto the,
But I will take the kingdome out of his sonnes hand, and will giue it vnto thee, euen the ten tribes.
But I will take the kingdome out of his sonnes hande, and will geue it vnto thee, euen ten tribes of it:
But I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it unto thee, [even] ten tribes.
but I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it to you, even ten tribes.
and I have taken the kingdom out of the hand of his son, and given it to thee -- the ten tribes;
but I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it unto thee, even ten tribes.
but I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it unto thee, even ten tribes.
But I will take the kingdom from his son, and give it to you.
but I will take the kingdom out of his son's hand, and will give it to you, even ten tribes.
I will take the kingdom from the hand of his son and give ten tribes to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
32Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.»
34Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg lar ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.
11Da sa Herren til Salomo: «Siden dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, vil jeg sannelig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.»
12Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld; fra din sønns hånd vil jeg rive det bort.
13Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.
36Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal råde over alt det ditt hjerte ønsker.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
11Jeg ga deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8rev jeg riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
15Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
35Så skal dere gå opp etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone og være konge i mitt sted. Det er ham jeg har befalt å være fyrste over Israel og Juda.»
17Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere selv skal bli hans slaver.
14Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus – i dag. Ja, nå med det samme.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel til evig tid. For Juda utvalgte han til herskerstamme, og i Juda min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
5Og blant alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen til Herrens kongedømme over Israel.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
10«Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel for alltid.»
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
8Jeg gav deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, ville jeg ha gitt deg både det ene og det andre i tillegg.
14Jeg vil forlate resten av min eiendom og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv har gjort, og som han fikk Israel til å gjøre.
11Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.
15Han vil ta tiende av kornet deres og av vingårdene deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine.
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
26da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener Davids, så jeg ikke tar av hans ætt noen som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
10Fordi du sa: «De to folkene og de to landene skal bli mine, vi tar dem i eie» – selv om Herren var der.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.