1 Kongebok 20:12
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Benhadad horte dette mens han drakk i telthyttene, han og kongene, sa han til sine tjenere: Still dere opp! De stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
When Ben-Hadad heard this reply while he and the kings were drinking in their tents, he commanded his officials, 'Prepare to attack,' and they prepared to attack the city.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.
Og det skede, der han hørte dette Ord, da han drak, han og Kongerne i Paulunerne, da sagde han til sine Tjenere: Sætter an, og de satte an mod Staden.
And it came to pass, when Ben-hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde, da Ben-Hadad hørte denne beskjeden mens han drakk med kongene i teltene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare for kamp! Og de gjorde seg klare mot byen.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said to his servants, Set yourselves in order. And they set themselves in array against the city.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad fikk dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene sine og beordret mennene sine: 'Ta opp stillingene.' Så forberedte de seg til å angripe byen.
Wha Benadab herde yt (eue as he was drynkinge wt the kynges in ye pauylion) he sayde vnto his seruautes: Set yor selues in araye. And they set the selues in araie against ye cite.
And when he heard that tidings, as he was with the Kings drinking in the pauilions, he sayd vnto his seruants, Bring forth your engines, and they set them against the citie.
And it fortuned, that when Benhadad hearde that tydinges, as he was with the kinges drinking within the pauilions, and he saide vnto this seruauntes, Put your selues in order. And they set them selues in aray against the citie.
¶ And it came to pass, when [Benhadad] heard this message, as he [was] drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array]. And they set [themselves in array] against the city.
It happened, when [Ben Hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, Set [yourselves in array]. They set [themselves in array] against the city.
And it cometh to pass at the hearing of this word -- and he is drinking, he and the kings, in the booths -- that he saith unto his servants, `Set yourselves;' and they set themselves against the city.
And it came to pass, when `Ben-hadad' heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set `yourselves in array'. And they set `themselves in array' against the city.
And it came to pass, when [Ben-hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array] . And they set [themselves in array] against the city.
Now when this answer was given to Ben-hadad, he was drinking with the kings in the tents, and he said to his men, Take up your positions. So they put themselves in position for attacking the town.
It happened, when Ben Hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, "Prepare to attack!" They prepared to attack the city.
When Ben Hadad received this reply, he and the other kings were drinking in their quarters. He ordered his servants,“Get ready to attack!” So they got ready to attack the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
20Hver felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på hest sammen med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
24«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine.»
29De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
11Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
5Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
20Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret-området sammen med hele Naftalis land.
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte kommandantene for sine styrker mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og brakte ut arameerne fra den andre siden av elven; Sjofak, hærføreren til Hadadeser, sto i spissen for dem.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte opp mot dem. David stilte opp for å møte arameerne til kamp, og de gikk til strid mot ham.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
35Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
38Da de skylte vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene opp blodet hans, og de prostituerte vasket seg der, slik Herren hadde sagt.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?