1 Samuelsbok 16:9
Så lot Isai Sjamma gå fram. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Så lot Isai Sjamma gå fram. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Så lot Isai Sjamma gå forbi. Han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Så lot Isai Sjamma gå fram, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
Isai lot Sjamma gå forbi. Han sa: HERREN har heller ikke utvalgt denne.
Isai lot da Shamma komme fram, men Samuel sa: 'Heller ikke ham har Herren valgt.'
Så lot Isai Shammah komme forbi. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Da lot Isjai Shammah gå forbi. Og han sa: Herren har ikke utvalgt denne.
Deretter lot Isai Samma gå forbi, men Samuel sa: Denne har Herren heller ikke utvalgt.
Deretter førte Isai fram Sjamma, men Samuel sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
Så lot Isai Shamma gå forbi. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Deretter lot Jesse Shammah gå forbi, og Samuel sa: «Herren har heller ikke valgt ham.»
Så lot Isai Shamma gå forbi. Men Samuel sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Isai lot deretter Shammah gå forbi. Men Samuel sa: "Heller ikke denne har Herren utvalgt."
Next Jesse had Shammah pass by, but Samuel said, "The LORD has not chosen this one either."
Deretter lot Isai Shammah gå forbi, men Samuel sa: "Heller ikke denne har Herren utvalgt."
Derefter lod Isai Samma gaae forbi, og han sagde: Denne har Herren ikke heller udvalgt.
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Så lot Isai Shamma gå forbi. Og han sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither has the LORD chosen this.
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Da lot Isai Shamma gå forbi. Han sa: Herren har heller ikke utvalgt denne.
Så lot Isai Shammah gå forbi, men Samuel sa: «Heller ikke denne har Herren valgt.»
Så lot Jesse Shammah gå forbi. Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
Så lot Isai Shamma komme fram, men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
Then Isai broughte Samma. But he sayde: This also hath not the LORDE chosen.
Then Ishai made Shammah come; he said, Neither yet hath the Lorde chosen him.
Then Isai made Samma come, and he sayd: Neither yet hath the Lorde chosen him.
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither hath the LORD chosen this.
Then Jesse made Shammah to pass by. He said, Neither has Yahweh chosen this.
And Jesse causeth Shammah to pass by, and he saith, `Also on this Jehovah hath not fixed.'
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse made Shammah to pass by. And he said, Neither hath Jehovah chosen this.
Then Jesse made Shammah come before him. And he said, The Lord has not taken this one.
Then Jesse made Shammah to pass by. He said, "Neither has Yahweh chosen this one."
Then Jesse presented Shammah. But Samuel said,“The LORD has not chosen this one either.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
5Han svarte: «Ja, i fred. For å ofre til Herren er jeg kommet. Hellig dere og kom med meg til offeret.» Så innviet han Isai og sønnene hans og innbød dem til offeret.
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
10Slik lot Isai sju av sønnene sine gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
11Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var mannen gammel, langt oppe i årene.
13Isais tre eldste sønner dro i krigen etter Saul. Navnene på de tre sønnene som dro til krigen, var Eliab, den førstefødte, nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma.
14David var den yngste, og de tre eldste hadde fulgt Saul.
13Isai ble far til sin førstefødte, Eliab; Abinadab var den andre, og Sjimea den tredje.
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
10Herrens ord kom til Samuel:
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men forgjeves. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel til evig tid. For Juda utvalgte han til herskerstamme, og i Juda min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ikke en mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
6Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
13Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
11Etter ham Sjamma, sønn av Age, hararitten. Filisterne samlet seg i en tropp; der var det et jordstykke fullt av linser, og folket flyktet for filisterne.