1 Samuelsbok 17:27
Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
Folket svarte ham på samme måte og sa: Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham.
De svarte ham med de samme ordene: 'Slik vil det gjøres for den mannen som slår ham.'
Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
Og folket svarte ham: 'Slik skal det gjøres med mannen som dreper ham.'
De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
The people repeated to him what they had been saying: 'This is what will be done for the man who kills him.'
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres for den mannen som dreper ham."
Da sagde Folket til ham efter samme Viis, sigende: Saaledes skal der gjøres ved den Mand, som slaaer ham.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
Folket svarte ham etter de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
The people answered him in this manner, saying, So shall it be done for the man who kills him.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
Folket svarte ham med de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham.
Folket svarte ham de samme ordene: "Slik vil det bli gjort for mannen som dreper ham."
Folket svarte ham slik: Sånn skal det bli gjort med den mannen som slår ham.
Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
Then the people tolde him as afore. Thus shall it be done vnto ye man that smyteth him.
And the people answered him after this maner, saying, Thus shall it be done to the man that killeth him.
And the people aunswered him (after this maner) saying: So shall it be done to the man that killeth him.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
The people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man who kills him.
And the people speak to him according to this word, saying, `Thus it is done to the man who smiteth him.'
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
And the people gave him this answer, So it will be done to the man who overcomes him.
The people answered him in this way, saying, "So shall it be done to the man who kills him."
The soldiers told him what had been promised, saying,“This is what will be done for the man who can strike him down.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket svarte ham som første gang.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.