1 Samuelsbok 5:9
Da de hadde sendt den dit, kom Herrens hånd over byen; det ble en svært stor panikk der. Han slo mennene i byen, både små og store, så det brøt ut byller på dem.
Da de hadde sendt den dit, kom Herrens hånd over byen; det ble en svært stor panikk der. Han slo mennene i byen, både små og store, så det brøt ut byller på dem.
Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler.
Da de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen, og det ble stor forvirring. Han slo byens menn, både små og store, så det brøt ut svulster på dem.
Etter at de hadde ført den dit, rammet HERRENS hånd byen med stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og det brøt ut byller på dem.
Men etter at de hadde flyttet den dit, ble Herrens hånd mot byen, noe som forårsaket stor frykt. Han rammet mennene i byen, både små og store, med pest.
Etter at de hadde flyttet den, var Herrens hånd mot byen med en veldig stor ødeleggelse. Han slo mennene i byen, både små og store, og de fikk bylder i sine hemmelige kroppsdeler.
Og det skjedde, at etter at de hadde fraktet den, var Herrens hånd mot byen med stor ødeleggelse; han slo mennene i byen, både små og store, og de fikk svulster.
Men etter at de hadde flyttet den, var Herrens hånd mot byen med en stor frykt. Han slo folkene i byen, både små og store, slik at byllene brøt ut på dem.
Men etter at de hadde flyttet den, ble Herrens hånd vendt mot byen med stor angst og han slo byens menn, små og store, og de fikk byller.
Men etter at de hadde flyttet den, kom Herrens hånd over byen med stor ødeleggelse. Han slo innbyggerne i byen, både små og store, med byller i det skjulte.
Det kom så til at, etter at de hadde ført den rundt, vendte Herrens hånd seg mot byen med en voldsom ødeleggelse: han slo ned byens innbyggere, både små og store, og de ble rammet med smertefulle hovelser i deres kjønnsdeler.
Men etter at de hadde flyttet den, kom Herrens hånd over byen med stor ødeleggelse. Han slo innbyggerne i byen, både små og store, med byller i det skjulte.
Men etter at de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen med en stor forvirring. Han slo folkene i byen, fra små til store, og de fikk byller.
But after they had moved it, the hand of the LORD came against the city of Gath, causing great panic. He afflicted the people of the city, from the youngest to the oldest, with tumors.
Men etter at de hadde ført den dit, ble Herrens hånd mot byen, forårsaket stor redsel og slo byens menn, både små og store, og de fikk byller.
Og det skede, efterat de havde baaret den omkring, da var Herrens Haand mod Staden med en saare stor Forstyrring, og han slog Folket i Staden, baade Smaae og Store; og de hemmelige Steder bleve skjulte paa dem.
And it was so, that, after they had carried it about, the hand of the LORD was against the city with a very great destruction: and he smote the men of the city, both small and great, and they had emerods in their secret parts.
Men etter at de hadde fraktet den dit, var Herrens hånd mot byen, med en svært stor ødeleggelse; han slo innbyggerne, både små og store, og de fikk svulster i sine hemmelige deler.
And it was so, that after they had carried it there, the hand of the LORD was against the city with a very great destruction; He struck the men of the city, both small and great, and they had tumors in their secret parts.
And it was so, that, after they had carried it about, the hand of the LORD was against the city with a very great destruction: and he smote the men of the city, both small and great, and they had emerods in their secret parts.
Det skjedde at etter at de hadde ført den dit, var Herrens hånd mot byen, og han førte stor forvirring over den. Han slo innbyggerne, både små og store, og svulster brøt ut blant dem.
Men etter at de hadde brakt den dit, var Herrens hånd mot byen; han skapte stor ødeleggelse, og han rammet byens menn, både små og store, med byller.
Men etter at de hadde flyttet den, var Jehovas hånd mot byen og forårsaket en stor forvirring. Han slo byens folk, både små og store, og svulster brøt ut på dem.
Men etter at de hadde sendt den dit, ble Herrens hånd vendt mot byen for å ødelegge den, og sykdomstegn viste seg på alle innbyggerne, små og store.
And they caried the Arke of the God of Israel rounde aboute. But wha they bare it aboute, there was a very greate rumoure in the cite thorow the hande of the LORDE, and smote the people of the cite, from the smallest vnto the greatest, and destroyed them in the secrete places.
And when they had caried it about, the hand of the Lord was against the citie with a very great destruction, and he smote the men of the citie both small and great, and they had emerods in their secret partes.
And when they had caryed it about, the hand of the Lorde was agaynst the citie with a very great destruction, and he smote the men of the citie both small and great, and they had emerodes in their secrete partes.
And it was [so], that, after they had carried it about, the hand of the LORD was against the city with a very great destruction: and he smote the men of the city, both small and great, and they had emerods in their secret parts.
It was so, that after they had carried it about, the hand of Yahweh was against the city with a very great confusion: and he struck the men of the city, both small and great; and tumors broke out on them.
and it cometh to pass after they have brought it round, that the hand of Jehovah is against the city -- a very great destruction; and He smiteth the men of the city, from small even unto great; and break forth on them do emerods.
And it was so, that, after they had carried it about, the hand of Jehovah was against the city with a very great discomfiture: and he smote the men of the city, both small and great; and tumors brake out upon them.
And it was so, that, after they had carried it about, the hand of Jehovah was against the city with a very great discomfiture: and he smote the men of the city, both small and great; and tumors brake out upon them.
But after they had taken it away, the hand of the Lord was stretched out against the town for its destruction: and the signs of disease came out on all the men of the town, small and great.
It was so, that after they had carried it about, the hand of Yahweh was against the city with a very great confusion: and he struck the men of the city, both small and great; and tumors broke out on them.
But after it had been moved the LORD attacked that city as well, causing a great deal of panic. He struck all the people of that city with sores.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asjdod.
2Filisterne tok Guds paktkiste, bar den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
3Da asjdodittene sto tidlig opp neste dag, lå Dagon med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. De tok Dagon og satte ham tilbake på plass.
4Da de sto tidlig opp neste morgen, lå Dagon igjen med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste; Dagons hode og begge hendene hans var hugget av og lå på terskelen. Bare kroppen var igjen av Dagon.
5Derfor trår verken Dagons prester eller noen som går inn i Dagons hus, på Dagons terskel i Asjdod den dag i dag.
6Herrens hånd lå tungt over asjdodittene. Han brakte ødeleggelse over dem og slo både Asjdod og hele omegnen med byller.
7Da mennene i Asjdod så at det var slik, sa de: «Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd ligger tungt på oss og på Dagon, vår gud.»
8De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster hos seg og sa: «Hva skal vi gjøre med Guds paktkiste?» De svarte: «Send Guds paktkiste til Gat.» Så sendte de Guds paktkiste dit.
10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har brakt Guds paktkiste, Israels Guds, hit til meg for å ta livet av meg og mitt folk!»
11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: «Send bort Guds paktkiste, Israels Guds, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var dødsangst i hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.
12De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.
9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
10Mennene gjorde slik. De tok to kyr som gav melk og spente dem for vognen, og kalvene deres sperret de inne i huset.
11De satte Herrens paktkiste på vognen, og kassen med gullmusene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj, langs én hovedvei; de gikk og rautet uten å vike av verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.
13Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, ble de glade over å se den.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Da kalte filisterne på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste tilbake, må dere ikke sende den tomhendt. Dere skal i hvert fall gi ham et skyldoffer; da blir dere friske, og dere skal forstå hvorfor hans hånd ikke har vendt seg bort fra dere.
4De spurte: Hva for et skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Etter tallet på filisterfyrstene: fem gullsvulster og fem gullmus, for den samme plagen har rammet dere alle og fyrstene deres.
5Lag bilder av svulstene deres og bilder av musene som ødelegger landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje vil han da lette sin hånd fra dere, fra gudene deres og fra landet deres.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kassen som var ved den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og slaktoffer den dagen til Herren.
16Da de fem filisterfyrstene hadde sett det, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17Dette er de gullsvulstene som filisterne gav som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat og én for Ekron.
18Og gullmusene var etter tallet på alle filisternes byer som tilhørte de fem fyrstene, fra den befestede by til den åpne landsbyen, helt til den store Abel-steinen, den som de satte Herrens paktkiste på. Den står der den dag i dag på marken til Josva fra Bet-Sjemesj.
19Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
20Og mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal den sendes bort fra oss?
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom ned og før den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å gripe om arken, for oksene snublet.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
6Filisterne hørte lyden av jubelen og sa: Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet i leiren! De sa: Ve oss! Slikt har aldri hendt før.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Det er disse gudene som slo Egypt med alle slags plager i ørkenen.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
10David ville ikke føre Herrens ark hjem til seg i Davidsbyen. I stedet lot David den føre til huset til Obed-Edom, gittitten.
14se, så vil Herren slå ditt folk med en stor plage, både dine sønner og dine koner og all din eiendom.
15Og du selv skal rammes av mange sykdommer, en sykdom i innvollene, inntil innvollene dine faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
27Herren skal slå deg med Egypts byller, med svulster og hemoroider, med skabb og utslett som ikke kan leges.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en sykdom uten legedom.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.