2 Samuelsbok 11:16
Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
Da Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet der han visste at det var tapre krigere.
Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.
Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
Joab, som beleiret byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at sterke fiender var.
Mens Joab beleiret byen, satte han Uria der han visste at de sterke krigere var.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Så lenge Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at de barskeste krigerne fantes.
As Joab kept watch over the city, he positioned Uriah at a place where he knew the strongest defenders were.
Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
Og det skede, der Joab tog vare paa Staden, da satte han Uria paa det Sted, hvor han vidste, at der vare stridbare Mænd.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab angrep byen, satte han Uria der han visste at de modigste krigerne var.
So it happened, when Joab observed the city, that he assigned Uriah to a place where he knew there were valiant men.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab holdt vakt over byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at tapre menn var.
Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn.
Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
Mens Joab voktet byen, plasserte han Uria der han visste de sterkeste krigerne var.
Now wha Ioab layed sege to the cite, he set Vrias in ye place, where he knewe yt the mightiest men of Armes were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Vriah vnto a place, where he knewe that strong men were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Urias vnto a place where he wist that strong men were.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men [were].
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
And it cometh to pass in Joab's watching of the city, that he appointeth Uriah unto the place where he knew that valiant men `are';
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
So while Joab was watching the town, he put Uriah in the place where it was clear to him the best fighters were.
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
So as Joab kept watch on the city, he stationed Uriah at the place where he knew the best enemy soldiers were.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
20og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
23Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
24Da skjøt bueskytterne på dine tjenere fra muren, og noen av kongens menn falt. Også din tjener Uria, hettitten, er død.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
41Uria hittitten; Zabad, Ahlajs sønn;
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
10Da Joab så at slaglinjene vendte både foran og bak mot ham, valgte han ut de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
9Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
1Året etter, på den tiden da konger pleier å dra i krig, førte Joab ut krigsmakten. Han herjet ammonittenes land og kom og beleiret Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab inntok Rabba og ødela byen.
23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans på gravplassen for det vanlige folket.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
21Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
39Uria, hetitten. I alt trettisju.
4Men kongens ord sto fast overfor Joab. Joab dro av sted, reiste gjennom hele Israel og kom så til Jerusalem.
6David sa: Den som først slår ned en jebusitt, skal bli overhode og hærfører. Joab, Serujas sønn, gikk opp først, og han ble hærfører.
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
26Joab kjempet mot Rabba hos ammonittene og tok kongebyen.
27Joab sendte bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, og også inntatt vannbyen.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en beleiringsvoll mot byen, og den sto inntil vernet; og hele folket som var med Joab, holdt på å ødelegge for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.