2 Samuelsbok 13:12
Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
Hun svarte ham: Nei, min bror, krenk meg ikke! Slikt skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige ting.
Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
She answered him, 'No, my brother! Don’t force me. Such a thing should not be done in Israel! Don’t do this outrageous thing.'
Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
Og hun sagde til ham: Ikke saa, min Broder, krænk mig ikke, thi man bør ikke saaledes gjøre i Israel; gjør ikke denne Daarlighed.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte: Nei, min bror! Ikke tving meg. Slikt blir ikke gjort i Israel. Denne form for skam bør du ikke begå.
And she answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing should be done in Israel: do not commit this disgrace.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
Neuertheles she saide: Oh no my brother, force me not: for so do they not in Israel, do not thou soch foly.
But shee answered him, Nay, my brother, doe not force me: for no such thing ought to be done in Israel: commit not this follie.
And she aunswered him: Nay my brother, do not force me, for there hath no such thing ben done in Israel: Do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
She answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
And she saith to him, `Nay, my brother, do not humble me, for it is not done so in Israel; do not this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And answering him, she said, O my brother, do not put shame on me; it is not right for such a thing to be done in Israel: do not this evil thing.
She answered him, "No, my brother, do not force me! For no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
But she said to him,“No, my brother! Don’t humiliate me! This just isn’t done in Israel! Don’t do this foolish thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
7Da Jakobs sønner kom hjem fra markene og fikk høre det, ble mennene dypt bedrøvet og brennende sinte. For han hadde gjort en skammelig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe slikt skal ikke gjøres.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
31Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»
12Dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor; og hun ble min kone.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
12Krev i overmål brudepris og gave av meg, så skal jeg gi det dere ber om. Bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
13Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, faren hans, med svik. De talte slik fordi han hadde krenket søsteren deres, Dina:
14«Vi kan ikke gjøre dette, å gi søsteren vår til en mann som er uomskåret; det ville være en skam for oss.
11Din fars hustrus datter, som er født av din far – hun er din søster – hennes nakenhet skal du ikke avdekke.
12Din fars søsters nakenhet skal du ikke avdekke; hun er din fars nære slekt.
13Din mors søsters nakenhet skal du ikke avdekke; for hun er din mors nære slekt.
5Han sa jo selv til meg: «Hun er min søster», og også hun sa: «Han er min bror.» I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.
26Jenta skal du ikke gjøre noe med; hun har ingen skyld som fortjener døden. Dette er som når en mann reiser seg mot sin neste og dreper ham – slik er denne saken.
27For det skjedde på marken; den trolovede unge kvinnen ropte om hjelp, men det var ingen som kunne redde henne.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
19Hvorfor sa du: Hun er søsteren min? Så tok jeg henne til kone. Men nå, her er din kone; ta henne og gå.
11Du skal steine ham til døde, for han søkte å føre deg bort fra Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
16Din brors hustrus nakenhet skal du ikke avdekke; det er din brors nakenhet.
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra din midte.
2Da sa faren hennes: Jeg sa for meg selv at du virkelig hatet henne, og derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne i stedet!
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
17Når en mann tar sin søster, enten sin fars datter eller sin mors datter, og han ser hennes nakenhet og hun ser hans nakenhet, er det skam. De skal utryddes for øynene på sitt folk. Han har blottet sin søsters nakenhet; han skal bære sin skyld.
18Du skal ikke ta en kvinne ved siden av hennes søster som medhustru for å gjøre henne til en rival, for å avdekke hennes nakenhet så lenge hun lever.
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal hans svigerinne gå opp til byporten til de eldste og si: «Min svoger nekter å reise sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg.»
22Forbannet er den som ligger med sin søster, enten hun er datter av hans far eller datter av hans mor. Da skal hele folket svare: Amen.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
9Din søsters nakenhet, enten hun er datter av din far eller datter av din mor, født i huset eller født utenfor, skal du ikke avdekke.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
9Ingen her i dette huset har større myndighet enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?»
7Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»