1 Mosebok 19:7
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, gjør ikke slik ondskap!
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; dere kan gjøre med dem det som er godt i deres øyne. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de er kommet i ly under taket mitt."
9Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
12Mennene sa til Lot: "Har du noen andre her—svigersønner, sønner eller døtre, ja alle som er dine i byen—før dem ut av dette stedet!"
13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med døtrene hans. Han sa: "Stå opp, gå ut av dette stedet! For Herren vil ødelegge byen." Men for svigersønnene hans virket det som om han spøkte.
15Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."
16Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."
18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.
22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
4Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
6Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og lukket døren etter seg.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten i Sodoma. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.
31Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter skikken i hele landet."
22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?
26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
7Men den rettferdige Lot berget han, han som ble hardt plaget av de lovløses utskeielser.
8(For denne rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over de lovløse gjerningene han så og hørte.)
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
12Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine helt til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
8Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine hyrder og dine hyrder; for vi er jo brødre.
35Den natten ga de også faren sin vin å drikke. Den yngste sto opp og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
36Slik ble Lots to døtre gravide ved sin far.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
21Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."
22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
12Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?