2 Samuelsbok 18:23
«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
Han svarte: "Det får så være, jeg vil løpe." Da sa Joab: "Løp!" Ahimaas løp veien om sletten og løp forbi kusjitten.
La det gå som det vil, sa han, jeg vil løpe. Han sa til ham: Løp! Da løp Akimaas veien over sletten og løp forbi kusjiten.
Han svarte: «Hva som enn skjer, la meg løpe.» Joab sa: «Løp!» Så løp Ahima'as langs Jordan-sletten og kom foran kusjitten.
Men han sa: Uansett, la meg løpe. Og han sa til ham: Løp! Så løp Ahimaas en annen vei og kom forbi Kusjitten.
Men han sa: "La meg løpe." Og han sa til ham: "Løp." Så løp Ahimaaz gjennom slettene og overgikk Kushi.
Uansett, jeg vil løpe, sa han. Joab sa: Løp! Så løp Ahimaas langs den flate veien og kom forbi kusjitten.
Ahimaas svarte: "Uansett, la meg løpe." Joab sa til ham: "Løp da." Så løp Ahimaas langs veien via sletten og kom foran kusjitten.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
«Uansett vil jeg løpe,» sa han, og Joab svarte: «Løp.» Så sprang Ahimaaz over den flate marken og innhentet Kushiten.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
Men han insisterte: "La meg løpe, uansett!" Joab sa: "Løp da!" Så løp Ahimaas langs sletten og kom foran kusjitten.
But Ahimaaz insisted, 'Let me run, no matter what!' So Joab said, 'Run!' Then Ahimaaz ran by way of the plain and outran the Cushite.
Men Ahimaas insisterte: 'Uansett, la meg løpe.' Så sa Joab: 'Løp!' Ahimaas løp langs veien gjennom sletten og kom forbi kushitten.
I hvad det end er, (sagde han,) da vil jeg løbe; og han sagde til ham: Løb; saa løb Ahimaaz ad Veien paa den Slette, og løb forbi Cusi.
But howsoever, said he, let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
Men han sa: La meg løpe uansett. Og han sa til ham: Løp. Så løp Ahimaas veien over sletten og kom foran Kushi.
But however, he said, let me run. And he said to him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and outran Cushi.
But howsoever, said he, let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
Ahima'as sa: Uansett, jeg vil løpe. Han sa til ham: Løp. Så løp Ahima'as langs sletten og kom først til kusjitten.
Han svarte: 'Uansett, la meg løpe.' Og han sa til ham: 'Løp!' Så Ahimaas løp langs veien gjennom sirkelen og kom foran kusjitten.
Men han sa, Uansett hva, jeg vil løpe. Han sa til ham, Løp. Så løp Ahima'as over Jordanslettene og kom forbi kusjitten.
Uansett hva som skjer, sa han, vil jeg løpe. Da sa Joab: Løp! Og Ahima'az løp langs lavlandet og passerte kusjitten.
He saide vnto him: Renne on yi waye then. So Ahimaas ranne the straight waye, and came before Chusi.
Yet what if I runne? Then he saide vnto him, Runne. So Ahimaaz ranne by the way of the plaine, and ouerwent Cushi.
Yet what if I runne? He said vnto him: Runne. Then Ahimaaz ranne by the way of the playne, & came before Chusi.
But howsoever, [said he], let me run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the plain, and overran Cushi.
But come what may, [said he], I will run. He said to him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
`And, whatever it be, `said he,' let me run.' And he saith to him, `Run;' and Ahimaaz runneth the way of the circuit, and passeth by the Cushite.
But come what may, `said he', I will run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
But come what may, [said he], I will run. And he said unto him, Run. Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
Whatever may come of it, he said, I will go. Then he said to him, Go. So Ahimaaz went running by the lowland road and overtook the Cushite.
"But come what may," he said, "I will run." He said to him, "Run!" Then Ahimaaz ran by the way of the Plain, and outran the Cushite.
But he said,“Whatever happens, I want to go!” So Joab said to him,“Then go!” So Ahimaaz ran by the way of the Jordan plain, and he passed the Cushite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
20Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
21Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
27Vaktmannen sa: «Løpestilen til den første er som løpestilen til Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen sa: «Han er en god mann; han kommer sikkert med et godt budskap.»
28Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
31Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
16Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
18Der var Serujas tre sønner: Joab, Abisjai og Asael. Asael var lett på foten, som en av gasellene ute på marken.
19Asael satte etter Abner; han bøyde ikke av verken til høyre eller venstre, men holdt seg etter Abner.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
53Jokmeam med beitemarkene rundt, Bet-Horon med beitemarkene rundt,
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var gått ned da de kom til Amma-høyden, som ligger foran Giah på veien mot ødemarken ved Gibeon.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta deg hans utstyr.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
5For når du har løpt med fotsoldater og de har gjort deg trett, hvordan kan du da kappes med hester? Og når du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg i Jordans kratt?
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
22Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
3Han forfølger dem og går trygt fram, på en vei hans føtter ikke har gått før.
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
13Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.
29For du tenner min lampe; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.
18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
27Da Judas konge Ahasja så dette, flyktet han på veien mot Hagehuset. Jehu satte etter ham og sa: Skyt også ham i vognen! De skjøt ham ved stigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.