2 Samuelsbok 18:22
Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Ahimaas, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: "La så være, la meg også løpe etter kusjitten." Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har ikke noe budskap å bringe."
Akimaas, Sadoks sønn, sa enda en gang til Joab: La det gå som det vil, la meg også løpe etter kusjiten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap?
Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: «Uansett hva som skjer, la meg også løpe etter kusjitten.»
Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: Uansett, la meg løpe etter Kusjitten og gi nyhetene også. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, du har ingen gode nyheter å bringe?
Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok, igjen til Joab: "Men la meg også løpe etter Kushi."
Ahimaas, Sadoks sønn, insisterte igjen og sa til Joab: Uansett, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du gjøre det, min sønn? Du har jo ingen god nyhet å bringe.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: "La meg også løpe etter kusjitten." Men Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen gode nyheter å bringe?"
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Ahimaaz, sønn av Sadok, sa så til Joab: «La meg, om jeg får lov, også løpe etter Kushiten.» Men Joab spurte: «Hvorfor vil du løpe, sønn, når du ikke har noen nyheter med deg?»
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: "Uansett, la meg også løpe etter kusjitten." Joab svarte: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette budskapet."
But Ahimaaz son of Zadok again said to Joab, 'Come what may, please let me also run after the Cushite.' Joab replied, 'Why do you want to run, my son? You will not gain any reward for delivering this news.'
Ahimaas, Sadoqs sønn, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kushitten.' Joab sa: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette.'
Men Ahimaaz, Zadoks Søn, blev endnu ved og sagde til Joab: I hvad det end er, Kjære, lad mig ogsaa løbe efter Cusi; og Joab sagde: Hvorfor vil du løbe, min Søn? du haver dog ikke et (godt) Budskab at udføre.
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok, igjen til Joab: Men la meg, vær så snill, også løpe etter Kushi. Og Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke har noe budskap klart?
Then Ahimaaz the son of Zadok said yet again to Joab, But however, let me, I pray you, also run after Cushi. And Joab said, Why will you run, my son, seeing that you have no news ready?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Enten det går bra eller dårlig, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen belønning for nyhetene?
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kusjitten.' Joab svarte: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn, når det ikke er noe budskap for deg å bringe?'
Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab, Uansett hva, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa, Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen lønn for budskapet?
Ahima'az, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett hva som skjer, la meg løpe etter kusjitten. Joab spurte: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke får noen belønning for ditt budskap?
Ahimaas the sonne of Sadoc saide agayne vnto Ioab: What and I ranne also? Ioab sayde: What wilt thou runne my sonne? Come hither, thou shalt brynge no good tydinges. (He answered:) What and I ranne yet.
Then saide Ahimaaz the sonne of Zadok againe to Ioab, What, I pray thee, if I also runne after Cushi? And Ioab said, Wherefore now wilt thou runne, my sonne, seeing that thou hast no tidings to bring?
Then sayd Ahimaaz the sonne of Sadoc againe to Ioab: What I pray thee, if I also runne after Chusi? And Ioab sayde: Wherfore wilt thou runne my sonne, seyng that thou hast no tydinges to bring?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, Please let me also run after the Cushite. Joab said, Why will you run, my son, seeing that you will have no reward for the news?
And Ahimaaz son of Zadok addeth again, and saith unto Joab, `And whatever it be, let me run, I pray thee, I also, after the Cushite.' And Joab saith, `Why `is' this -- thou art running, my son, and for thee there are no tidings found?' --
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, let me, I pray thee, also run after the Cushite. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou wilt have no reward for the tidings?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, let me, I pray thee, also run after the Cushite. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou wilt have no reward for the tidings?
Then Ahimaaz, the son of Zadok, said to Joab again, Whatever may come of it, let me go after the Cushite. And Joab said, Why have you a desire to go, my son, seeing that you will get no reward for your news?
Then Ahimaaz the son of Zadok said yet again to Joab, "But come what may, please let me also run after the Cushite." Joab said, "Why do you want to run, my son, since that you will have no reward for the news?"
Ahimaaz the son of Zadok again spoke to Joab,“Whatever happens, let me go after the Cushite.” But Joab said,“Why is it that you want to go, my son? You have no good news that will bring you a reward.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
27Vaktmannen sa: «Løpestilen til den første er som løpestilen til Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen sa: «Han er en god mann; han kommer sikkert med et godt budskap.»
28Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
31Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
20Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
21Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
16Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
19Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
6Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var gått ned da de kom til Amma-høyden, som ligger foran Giah på veien mot ødemarken ved Gibeon.
53Jokmeam med beitemarkene rundt, Bet-Horon med beitemarkene rundt,
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»