2 Samuelsbok 13:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke er til byrde for deg. Han trengte på, men kongen ville ikke gå, men velsignet ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.

  • Norsk King James

    Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The king replied, 'No, my son. All of us should not go; we would only be a burden to you.' Although Absalom urged him, he refused to go, but he gave him his blessing.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Kongen sagde til Absalom: Nei, min Søn, Kjære, lad os ikke alle gaae, at vi ikke skulle besvære dig; og der han nødte ham, vilde han dog ikke gaae, men velsignede ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • KJV 1769 norsk

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle dra, for det ville bli for tungt for deg. Selv om han presset ham, ville kongen ikke dra, men han velsignet ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go now, lest we be a burden to you. And he urged him; however, he would not go, but blessed him.

  • King James Version 1611 (Original)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi bør ikke alle gå, for å ikke være en byrde for deg.' Selv om han presset på, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But the kynge sayde vnto Absalom: No my sonne, let vs not all go, lest we be to chargeable vnto the. And he wolde nedes haue had him to go, howbeit he wolde not, but blessed him.

  • Geneva Bible (1560)

    But the King answered Absalom, Nay my sonne, I pray thee, let vs not goe all, lest we be chargeable vnto thee. Yet Absalom lay sore vpon him: howbeit he would not go, but thaked him.

  • Bishops' Bible (1568)

    The king aunswered Absalom: Nay my sonne, I pray thee let vs not go all, lest we be chargeable vnto thee. And Absalom laye sore vpon him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Webster's Bible (1833)

    The king said to Absalom, No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you. He pressed him: however he would not go, but blessed him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king saith unto Absalom, `Nay, my son, let us not all go, I pray thee, and we are not too heavy on thee;' and he presseth on him, and he hath not been willing to go, and he blesseth him.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go, or the number will be over-great for you. And he made his request again, but he would not go, but he gave him his blessing.

  • World English Bible (2000)

    The king said to Absalom, "No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you." He pressed him; however he would not go, but blessed him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But the king said to Absalom,“No, my son. We shouldn’t all go. We shouldn’t burden you in that way.” Though Absalom pressed him, the king was not willing to go. Instead, David blessed him.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:2-3 : 2 Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget." 3 Men han bad inntrengende, og de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han gjorde i stand et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
  • Dom 19:7-9 : 7 Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren hans ba ham inntrengende, så han vendte tilbake og ble over natten der. 8 Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra, men den unge kvinnens far sa: Vær så snill, styrk deg, og vent til dagen heller. Så spiste de begge. 9 Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem. 10 Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
  • Rut 2:4 : 4 Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
  • 2 Sam 14:22 : 22 Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
  • Luk 14:23 : 23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
  • Luk 24:29 : 29 Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
  • Apg 16:15 : 15 Da hun var blitt døpt, sammen med hele sitt hus, ba hun oss og sa: «Hvis dere anser meg for å være tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 13:26-30
    5 vers
    86%

    26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.

    28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!

    29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.

  • 2 Sam 13:23-24
    2 vers
    81%

    23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.

  • 2 Sam 14:23-25
    3 vers
    79%

    23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.

    24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.

    25I hele Israel fantes det ingen mann så vakker å se til som Absalom; fra fotsålene til issen var det ikke lyte på ham.

  • 2 Sam 18:4-5
    2 vers
    77%

    4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.

    5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

  • 2 Sam 19:4
    75%

    4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

  • 2 Sam 14:28-29
    2 vers
    74%

    28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

    29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.

  • 2 Sam 14:32-33
    2 vers
    74%

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • 2 Sam 15:2-7
    6 vers
    74%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»

    3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»

    4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»

    5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

    6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.

    7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»

  • 2 Sam 16:17
    74%

    17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»

  • 2 Sam 13:36-39
    4 vers
    73%

    36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.

    38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.

    39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 2 Sam 18:12
    73%

    12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»

  • 2 Sam 14:21
    73%

    21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 2 Sam 15:9
    73%

    9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.

  • 2 Sam 18:29-30
    2 vers
    72%

    29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

    30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 2 Sam 15:14-15
    2 vers
    72%

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»

    15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»

  • 2 Sam 13:34
    72%

    34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.

  • 2 Sam 19:7
    72%

    7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.

  • 2 Sam 19:9-10
    2 vers
    72%

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.

  • 1 Sam 20:29
    72%

    29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»

  • 2 Sam 19:1
    71%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 1 Kong 1:6
    71%

    6Hans far hadde aldri i hans liv irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du slikt?» Dessuten var han meget vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.

  • 2 Sam 17:24
    71%

    24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 2 Sam 18:32
    70%

    32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»

  • 2 Sam 16:20
    70%

    20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»

  • 2 Sam 13:4
    70%

    4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.

  • 2 Sam 15:33-34
    2 vers
    70%

    33David sa til ham: «Dersom du går med meg, blir du en byrde for meg.»

    34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»

  • 2 Sam 17:5
    70%

    5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.