2 Samuelsbok 20:12
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt i veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa bort fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham. For hver den som kom forbi og så ham, stanset.
Amasa lå og veltet seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi ham, stanset.
Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.
Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå midt i veien, blødende. Da mannen så at alle stanset, flyttet han Amasa fra veien til et åpent jorde og kastet en kledning over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road. When the man saw that all the troops stopped, he dragged Amasa from the road into a field and threw a garment over him because everyone who came by stopped.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset der, trakk han Amasa bort fra veien til marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Og Amasa laae væltet i Blodet midt paa den høie Vei, og der Manden saae, at alt Folket blev staaende, da vendte han Amasa fra den høie Vei hen paa Ageren og kastede Klæder over ham, efterdi han saae, at hvo, som kom til ham, blev staaende.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road, and when the man saw that all the people stopped, he moved Amasa from the road into the field and threw a cloth over him, because everyone who came by stopped.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå og veltet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alle folk stanset, trakk han Amasa bort fra veien til en mark og kastet et klede over ham, da han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet.
Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
As for Amasa, he laye rolled in the bloude in ye myddes of the strete. But wha one sawe that all the people stode there still, he remoued Amasa from the strete vnto the felde, and cast a clothe vpon him, for so moch as he sawe, that who so euer came by him, stode styll.
And Amasa wallowed in blood in the mids of the way: and when the man sawe that all the people stood still, he remooued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him, stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the middes of the way: And when the man sawe that all the people stoode still, he remoued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
And Amasa is rolling himself in blood, in the midst of the highway, and the man seeth that all the people have stood still, and he bringeth round Amasa out of the highway to the field, and casteth over him a garment, when he hath seen that every one who hath come by him -- hath stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa was stretched out in a pool of blood in the middle of the highway. And when the man saw that all the people were stopping, he took Amasa out of the highway and put him in a field, with a cloth over him, when he saw that everyone who went by came to a stop.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
Amasa was squirming in his own blood in the middle of the path, and this man had noticed that all the soldiers stopped. Having noticed that everyone who came across Amasa stopped, the man pulled him away from the path and into the field and threw a garment over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da de var ved den store steinen ved Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab var spent med sin drakt, og om beltet han bar, hang et sverd festet ved hoftene i sliren; da han gikk fram, gled det ut og falt.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i buken, så innvollene veltet ut på bakken; han slo ikke til igjen, og Amasa døde. Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
14Han dro gjennom alle Israels stammer, til Abel og Bet-Maaka, og alle Beriterne samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en beleiringsvoll mot byen, og den sto inntil vernet; og hele folket som var med Joab, holdt på å ødelegge for å få muren til å falle.
4Kongen sa til Amasa: Kall sammen for meg Judas menn innen tre dager, og møt opp her.
5Amasa gikk for å samle Juda, men han ble forsinket utover den tiden som var fastsatt.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
13Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake?»
14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
10En mann så det og meldte det til Joab: «Se, jeg så Absalom henge i en terebint.»
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann som het Jeter, israelitten, som gikk inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.
30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta deg hans utstyr.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
23Men han ville ikke bøye av. Da stakk Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk rett igjennom og kom ut bak. Han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var gått ned da de kom til Amma-høyden, som ligger foran Giah på veien mot ødemarken ved Gibeon.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, du som ble konge i hans sted. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og nå står du i din ulykke, for du er en blodmann.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
29Abner og hans menn dro gjennom Jordandalen hele den natten. De krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake etter jakten på Abner. Han samlet hele folket, og det viste seg at av Davids tjenere manglet nitten mann, foruten Asael.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.