5 Mosebok 15:3
Av en utlending kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
Av en utlending kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
Fra en fremmed kan du kreve det inn igjen, men det du har til gode hos din bror, skal din hånd ettergi.
Hos utlendingen kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal din hånd ettergi.
Av en utlending kan du kreve det inn, men det din bror skylder deg, skal du ettergi.
Du kan kreve inn fra en utlending, men hva du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
Av en utlending kan du kreve det tilbake, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
Men det som tilhører din bror, skal du gi opp.
Du kan kreve av en fremmed, men det som du har utlånt til broren din, skal du ettergi.
Fra en fremmed kan du kreve inn, men det du har hos din bror, skal du ettergi.
Fra en fremmed kan du kreve det tilbake; men det som skyldes av din bror skal du slippe.
Fra en fremmed kan du kreve inn det du har lånt ut, men det du har gitt til din bror, skal du ettergi.
Fra en fremmed kan du kreve det tilbake; men det som skyldes av din bror skal du slippe.
Du kan kreve det av en utlending, men det som din bror skylder deg, skal du ettergi.
You may demand payment from a foreigner, but you shall release whatever your brother owes you.
Du kan kreve det tilbake fra en utlending, men det du har lånt til dine landsmenn, skal du ettergi.
Den Fremmede maa du kræve, men det, som du haver hos din Broder, skal din Haand eftergive;
Of a foreigner thou mayest exact it again: but that which is thine with thy brother thine hand shall release;
Fra en utlending kan du kreve det tilbake; men det som er hos din bror, skal du ettergi med din hånd.
Of a foreigner, you may require it again, but what is yours with your brother your hand shall release;
Of a foreigner thou mayest exact it again: but that which is thine with thy brother thine hand shall release;
Av en fremmed kan du kreve det, men hva du har hos din bror, skal du gi slipp på.
Fra en fremmed kan du krev inn, men det som tilhører din bror skal du frigi.
Av en fremmed kan du kreve det, men det som tilhører din bror, skal din hånd slippe.
En utlending kan bli tvunget til å betale sin gjeld, men om din bror skylder deg noe, skal du la det gå.
yet of a straunger thou maist call it home agayne. But that which thou hast with thy brother thyne hande shall remytt,
Of a strauger mayest thou requyre it: but vnto him that is thy brother, shalt thou remytte it.
Of a stranger thou mayest require it: but that which thou hast with thy brother, thine hand shall remit:
Yet of a straunger thou mayst call it home agayne: but he that is thy brother, hym shall thine hande remit.
Of a foreigner thou mayest exact [it again]: but [that] which is thine with thy brother thine hand shall release;
Of a foreigner you may exact it: but whatever of your is with your brother your hand shall release.
of the stranger thou mayest exact, and that which is thine with thy brother doth thy hand release;
Of a foreigner thou mayest exact it: but whatsoever of thine is with thy brother thy hand shall release.
Of a foreigner thou mayest exact it: but whatsoever of thine is with thy brother thy hand shall release.
A man of another nation may be forced to make payment of his debt, but if your brother has anything of yours, let it go;
Of a foreigner you may exact it: but whatever of your is with your brother your hand shall release.
You may exact payment from a foreigner, but whatever your fellow Israelite owes you, you must remit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse.
2Dette er regelen for ettergivelsen: Hver kreditor skal gi etter det han har lånt sin neste; han skal ikke kreve inn av sin neste eller sin bror, for for Herren er det kunngjort ettergivelse.
19Du skal ikke bringe horelønn eller hundelønn inn i Herren din Guds hus for noe løfte; for begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
20Du må ikke ta rente av din bror – rente av penger, rente av mat, rente av noe som helst som kan lånes mot rente.
7Når det er en fattig hos deg, en av dine brødre, i en av byene dine i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke gjøre hjertet hardt og ikke lukke hånden for din fattige bror.
8Nei, du skal villig åpne hånden for ham og låne ham raust det han trenger, det han mangler.
9Vokt deg så det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt og du sier: ‘Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg’, og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham. Da vil han rope til Herren mot deg, og det skal være synd for deg.
10Du skal gjerne gi ham, og hjertet ditt skal ikke være ille til mote når du gir ham; for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du setter hendene til.
11For fattige vil det alltid være i landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for de fattige og trengende i ditt land.
12Når en av dine brødre, en hebreer, enten mann eller kvinne, blir solgt til deg, og han tjener deg i seks år, da skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
13Når du sender ham fri fra deg, skal du ikke sende ham av sted tomhendt.
14Du skal utruste ham rikelig fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra vinpressen din. Av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15Husk at du selv var slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
35Når din bror blir fattig og ikke kan holde seg oppe hos deg, skal du støtte ham—enten han er fremmed eller innflytter—så han kan leve hos deg.
36Du skal ikke ta rente eller påslag av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.
37Pengene dine skal du ikke gi ham mot rente, og maten din skal du ikke gi for å få mer tilbake.
47Dersom en fremmed eller innflytter hos deg får rikdom, men din bror hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede som bor hos deg eller til en av den fremmedes etterkommere,
48skal han ha innløsningsrett etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham.
49Eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham, eller en av hans nærmeste slektninger i hans familie kan løse ham. Eller hvis han selv får råd, kan han løse seg.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40Han skal være hos deg som en leiekar eller innflytter; han skal tjene hos deg til jubelåret.
41Da skal han gå fra deg, han og hans barn med ham; han skal vende tilbake til sin familie og til sin fedrearv.
24I hele landet dere eier, skal dere sikre innløsningsrett for jorden.
25Når din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans løser, den nærmeste slektningen, komme og løse det som hans bror har solgt.
26Men hvis en mann ikke har noen løser, og han selv får midler og kan skaffe det som trengs til innløsningen,
27skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende til mannen han solgte til, så kan han vende tilbake til sin eiendom.
28Hvis han ikke har nok til å betale tilbake, skal det han solgte, forbli hos kjøperen til jubelåret. I jubelåret skal det gå tilbake, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
10Når du låner ut noe som helst til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant for lånet.
11Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal bringe pantet ut til deg.
12Er han en fattig mann, skal du ikke beholde pantet hans over natten.
13Du skal sannelig gi ham pantet tilbake ved solnedgang; da kan han legge seg i kappen sin og velsigne deg, og for deg skal det være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
14Du skal ikke undertrykke en fattig og trengende leiearbeider, enten han er en av dine brødre eller en innflytter som bor i ditt land innenfor portene dine.
14Ved slutten av sju år skal dere sette fri hver sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han skal tjene deg i seks år, og så skal du sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
1Når du ser at oksen til din bror eller hans sau er kommet på avveier, må du ikke late som du ikke ser det. Du skal føre dem tilbake til din bror.
2Hvis din bror ikke bor nær deg, eller du ikke vet hvem som eier den, skal du ta dyret hjem til deg. Det skal være hos deg til din bror spør etter det, og da skal du gi det tilbake til ham.
3Slik skal du gjøre med hans esel, og slik skal du gjøre med hans kappe. Slik skal du gjøre med alt som din bror har mistet, og som du finner. Du må ikke trekke deg unna.
25Tar du din nestes kappe i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14Når du selger noe til din landsmann eller kjøper fra din landsmann, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre.
15Du skal kjøpe av din landsmann etter tallet på år etter jubelåret, og han skal selge til deg etter tallet på avlingsår.
45Også blant innflytternes barn som bor hos dere, og av deres familier som er hos dere og som de har fått i deres land, kan dere kjøpe; de skal være eiendom for dere.
4Det skal ikke finnes noen fattig hos deg; for Herren vil velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg til arv, for at du skal ta det i eie.
27Og levitten som bor i byene dine, ham skal du ikke forsømme, for han har ikke del og arv sammen med deg.
17Du skal ikke fordreie retten for innflytteren eller den farløse, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
18Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19Når du høster på åkeren din og glemmer et nek ute på åkeren, skal du ikke gå tilbake og hente det; det skal tilhøre innflytteren, den farløse og enken, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør.
9at hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, hebréeren og hebréerkvinnen, så de ble frie, og at ingen lenger skulle gjøre en judeer, sin bror, til slave.
18Det må ikke være hardt for deg når du sender ham fri fra deg; for i seks år har han tjent deg og vært deg dobbelt verd i forhold til en leiearbeider. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt du gjør.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skal noen ta sengen din fra under deg?
7Du skal ikke søke deres fred eller deres velgang alle dine dager, til evig tid.