Forkynneren 2:25
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
For hvem kan ete, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise og nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
For who can eat or who can enjoy life apart from Him?
For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
Thi hvo kunde æde, og hvo kunde skynde sig mere (til at nyde det), end jeg?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For who maye eate, drynke, or brynge eny thige to passe without him? And why?
For who could eate, and who could haste to outward things more then I?
For who wyll eate or go more lustyly to his worke then I?
For who can eat, or who else can hasten [hereunto], more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who eateth and who hasteth out more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
Who may take food or have pleasure without him?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For no one can eat and drink or experience joy apart from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
15Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og få nyte det gode i alt strevet sitt under solen i de få dagene av livet som Gud gir ham; for det er hans lodd.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
19For han tenker ikke mye på dagene i sitt liv, fordi Gud fyller ham med hjertets glede.
9Jeg ble stor og overgikk alle som hadde vært før meg i Jerusalem; likevel ble min visdom hos meg.
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
13Ja, at hver og en som spiser og drikker og får nyte det gode i all sin møye – det er Guds gave.
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Det er vanvidd, og om glede: Hva gagner den?
3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede meg med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, inntil jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de få dagene de lever.
4Jeg utførte storverk: Jeg bygde meg hus og plantet vingårder for meg.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
6Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.
7Igjen så jeg tomhet under solen.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
16Jeg sa til meg selv: Se, jeg har økt i visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem; og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
11Søt er arbeiderens søvn, enten han spiser lite eller mye; men den rikes metthet lar ham ikke sove.
7Gå og spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et godt hjerte; for Gud har alt tatt imot dine gjerninger.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.