2 Mosebok 9:6
Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.
Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde; men av israelittenes buskap døde ikke én.
Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
Og HERREN gjorde dette dagen etter, og alt feet i Egypt døde. Men av Israels barns fe døde ikke et eneste dyr.
Neste morgen gjorde Herren dette, og all egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én eneste.
Neste dag gjorde Herren dette, og alt av egypternes buskap døde. Men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og Herren gjorde dette neste morgen, og alle kuene i Egypt døde; men ikke én av Israels barns kuer døde.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all egypternes buskap døde; men ikke ett dyr blant Israels barns buskap døde.
Neste dag gjorde Herren dette; alt dyrelivet til egypterne døde, men ikke et dyr blant Israels folk døde.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og HERREN gjorde dette i morgen, og alt egyptisk boskap døde, men ikke ett eneste dyr blant israelittene.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og Herren gjorde dette neste dag. Alle egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke én eneste.
And the Lord did this the next day: all the livestock of the Egyptians died, but not one animal belonging to the Israelites died.
Og Herren gjorde dette allerede neste dag: All egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste en.
Og Herren gjorde denne Gjerning om anden Dagen, og alt Ægypternes Fæ døde; men der døde ikke eet (Stykke) af Israels Børns Fæ.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all egypternes buskap døde, men ikke én av Israels barns buskap døde.
And the LORD did that thing the next day, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel not one died.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men ikke ett av Israels barns buskap døde.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ingen.
Og Jehova gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og dagen etter gjorde Herren det han hadde sagt, og alle Egypts buskap døde, men ingen av Israels buskap gikk tapt.
And the Lorde dyd the thinge on the morow, and all the catell of Egipte dyed: but of the catell of the childern of Israel dyed not one.
And the LORDE dyd the same on the morow. And there dyed of all maner of catell of the Egipcians: but of ye catell of ye childre of Israel there dyed not one.
So the Lord did this thing on the morow, and all the cattel of Egypt dyed: but of the cattell of the children of Israel dyed not one.
And the Lorde dyd that thyng on the morowe, and all the cattell of Egypt dyed: but of the cattell of the children of Israel, dyed not one.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Yahweh did that thing on the next day; and all the cattle of Egypt died, but of the cattle of the children of Israel, not one died.
And Jehovah doth this thing on the morrow, and all the cattle of Egypt die, and of the cattle of the sons of Israel not one hath died;
And Jehovah did that thing on the morrow; and all the cattle of Egypt died; but of the cattle of the children of Israel died not one.
And Jehovah did that thing on the morrow; and all the cattle of Egypt died; but of the cattle of the children of Israel died not one.
And on the day after, the Lord did as he had said, causing the death of all the cattle of Egypt, but there was no loss of any of the cattle of Israel.
Yahweh did that thing on the next day; and all the livestock of Egypt died, but of the livestock of the children of Israel, not one died.
And the LORD did this on the next day; all the livestock of the Egyptians died, but of the Israelites’ livestock not one died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4Herren skal gjøre forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap. Ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.
5Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.
18Se, i morgen ved denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slikt som det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå folk av sted og få i sikkerhet buskapen din og alt du har ute på marken! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir ført i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
21Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alt som gror på marken i landet Egypt.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til slavekvinnens førstefødte som er bak håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
6Det skal bli et stort skrik i hele Egypt, slikt som det ikke har vært maken til, og slikt som det aldri mer skal bli.
7Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
12For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
19Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.
8Han slo Egypts førstefødte, både blant mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under i din midte, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
4Egypterne var da i ferd med å begrave alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem. Også over deres guder hadde Herren holdt dom.
25Haglet slo i hele Egypt alt som var på marken, både mennesker og dyr. All vegetasjon på marken slo haglet ned, og alle trær på marken knuste det.
26Bare i landet Gosen, der israelittene var, var det ikke hagl.
21Fisken i Nilen døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
23For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
13De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og myggen kom over mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypt.
28Det skjedde den dagen da Herren talte til Moses i landet Egypt:
24Da sa Farao: Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare dra ikke langt bort. Be for meg.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
10De samlet dem i hauger på hauger, og landet stinket.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
12Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kommer over landet Egypt og spiser all vegetasjon i landet, alt som haglet har latt bli igjen.
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.