Esekiel 26:13
Jeg gjør ende på larmen av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
Jeg gjør ende på larmen av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
Jeg vil få lyden av sangene dine til å opphøre, og klangen av harpene dine skal ikke lenger høres.
Jeg gjør slutt på larmen av sangene dine; lyden av harper skal ikke høres mer.
Jeg vil gjøre ende på lyden av dine sanger, og klangen av dine harper skal ikke lenger bli hørt.
Jeg vil stoppe lyden av sangene dine, og lyden av harpen din skal ikke høres mer.
Jeg vil stille lyden av dine sanger: lyden av dine harper skal ikke lenger høres.
Og jeg vil få lyden av sangene dine til å opphøre; og lyden av harpen din skal ikke mer bli hørt.
Jeg skal stoppe lyden av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
Jeg vil få slutt på larmen fra dine sanger, lyden av dine harper skal ikke høres mer.
Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og tonen fra dine harper skal aldri atter bli hørt.
Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
Jeg vil gjøre ende på braket fra dine sanger, lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
'I will silence the noise of your songs, and the sound of your harps will no longer be heard.'
Jeg skal gjøre slutt på lyden av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke høres mer.
Og jeg vil lade ophøre dine Sanges Bulder, og dine Harpers Lyd skal ikke høres ydermere.
And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard.
Jeg vil få slutten på lyden av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
And I will cause the noise of your songs to cease, and the sound of your harps shall be heard no more.
And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard.
Jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke lenger høres.
Jeg vil la lyden av dine sanger opphøre, og lyden av dine harper skal ikke høres mer.
Jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre; lyden av dine harper skal ikke lenger høres.
Jeg vil få slutt på lyden av dine sanger, og lyden av dine instrumenter skal aldri mer høres.
Thus wil I brynge the melody of thy songes, & the voyce of thy mynstrelsy to an ende, so that they shal nomore be herde.
Thus will I cause the sounde of thy songs to cease, and the sound of thine harpes shall be no more heard.
Thus will I cause the sounde of thy songues to ceasse, and the noyse of thy harpes shall no more be hearde.
And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard.
I will cause the noise of your songs to cease; and the sound of your harps shall be no more heard.
And I have caused the noise of thy songs to cease, And the voice of thy harps is heard no more.
And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard.
And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard.
I will put an end to the noise of your songs, and the sound of your instruments of music will be gone for ever.
I will cause the noise of your songs to cease; and the sound of your harps shall be no more heard.
I will silence the noise of your songs; the sound of your harps will be heard no more.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg gjør deg til en naken klippe; et sted der en brer ut garn, skal du være. Du skal ikke bygges opp igjen. For jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
23Ta bort fra meg larmen fra sangene dine! Jeg vil ikke høre på musikken fra harpene dine.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
22Og lyden av harpespillere og musikere, fløytespillere og trompetblåsere skal aldri mer høres i deg. Ingen håndverker av noe fag skal noen gang mer finnes i deg. Og lyden av kvern skal aldri mer høres i deg.
39Jeg vil gi deg i deres hånd. De skal rive ned haugen din og bryte ned høydene dine. De skal kle av deg klærne, ta dine prydgjenstander og la deg stå naken og bar.
40De skal la en folkemengde komme over deg, steine deg med steiner og hugge deg i stykker med sine sverd.
41De skal brenne husene dine med ild og fullbyrde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg gjør ende på ditt horeliv, og heller ikke betaling skal du gi mer.
42Så stiller jeg min vrede på deg, min sjalusi vender seg fra deg. Jeg blir rolig og er ikke lenger vred.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og de store vannmassene dekker deg,
30Jeg vil ødelegge offerhaugene deres og hugge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres over de livløse avgudsbildene deres, og jeg skal avsky dere.
31Jeg vil gjøre byene deres til en ødemark og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger ta imot den liflige duften av offerene deres.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
8Gleden ved tamburiner har stilnet, larmen fra de lystige har opphørt; gleden ved harpen har stilnet.
21Jeg gjør deg til en skrekk, og du er ikke mer. De skal lete etter deg, men de skal aldri mer finne deg – sier Herren Gud.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
11Derfor vil jeg ta tilbake kornet når tiden er inne, og den nye vinen i sin rette tid. Jeg tar også tilbake ullen og linet som skulle dekke hennes nakenhet.
9Jeg gjør deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli bebodd igjen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
34Jeg gjør slutt i Judas byer og på Jerusalems gater på lyden av jubel og glede, brudgommens røst og brudens røst, for landet skal bli en ødemark.
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
15Du skal ikke lenger få høre folkenes hån, og du skal ikke lenger bære folks spott. Ditt folk skal du ikke mer gjøre barnløst, sier Herren Gud.
16Herrens ord kom til meg og sa:
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
10Jeg gjør slutt hos dem på lyden av jubel og glede, brudgommens røst og brudens røst, lyden av kvernen og lyset fra lampen.
9For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for øynene deres og i deres dager lar jeg fra dette stedet forstumme lyden av jubel og lyden av glede, lyden av brudgom og lyden av brud.
3Den dagen skal sangene i tempelet bli til klagesang, sier Herren Gud. Mange lik skal ligge overalt; de blir kastet bort. Hysj!
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
36Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig over deg. Du er blitt til skrekk, og du finnes ikke mer for evig.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
11Jeg vil utrydde trolldommene dine fra din hånd, og spåmenn skal du ikke lenger ha.
14Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke ville høre.
6På alle steder dere bor skal byene legges øde, og offerhaugene skal bli ødemark, slik at altarene deres blir lagt øde og ødelagt. Avgudene deres skal knuses, det blir slutt på dem; solstøttene deres skal hogges ned, og gjerningene deres skal slettes ut.
4da skal du ta opp denne spottesangen mot kongen av Babylon og si: Hvordan er undertrykkeren opphørt, hvordan har hans tyranni stilnet!
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
7derfor, se, jeg rekker ut hånden mot deg og gir deg som plunder til folkene. Jeg utrydder deg fra folkene og ødelegger deg fra landene; jeg skal tilintetgjøre deg. Da skal du kjenne at jeg er Herren.
9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.
18Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelsen og portene dine Lovsang.
16Ta harpen, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill godt, syng mange sanger, så folk igjen husker deg.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, gjør jeg deg til ødemark.
15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
13Jeg gjør ende på all hennes buskap ved de store vannene. Menneskefot skal ikke lenger gjøre dem grumset, og dyrs klover skal ikke lenger gjøre dem grumset.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.