Esekiel 36:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men jeg fikk medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de kom til.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 48:9 : 9 For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
  • Sal 74:18 : 18 Husk dette: Fienden har hånet Herren, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
  • Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
  • Esek 20:14 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
  • Esek 20:22 : 22 Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
  • Jes 37:35 : 35 Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
  • 5 Mos 32:26-27 : 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem, utslette minnet om dem blant menneskene. 27 Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    22Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg handler, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant folkene dere kom til.

    23Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere vanhelliget blant dem. Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg viser meg hellig på dere for deres øyne.

  • 82%

    16Herrens ord kom til meg og sa:

    17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt.

    18Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder.

    19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

    20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»

  • 81%

    13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

    14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.

    15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • 79%

    22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.

    23Også i ørkenen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem ut i landene,

  • 7Mitt hellige navn gjør jeg kjent blant mitt folk Israel, og jeg vil ikke lenger la mitt hellige navn bli vanhelliget. Folkene skal kjenne at jeg er Herren, den Hellige i Israel.

  • 78%

    23Folkene skal forstå at Israels hus gikk i eksil for sin skyld, fordi de handlet troløst mot meg. Derfor skjulte jeg ansiktet mitt for dem og overgav dem i hendene på deres fiender, og alle falt for sverdet.

    24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og etter deres overtredelser, og jeg skjulte ansiktet mitt for dem.

    25Derfor, så sier Herren Gud: Nå vender jeg Jakobs skjebne og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av iver for mitt hellige navn.

    26De skal bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem.

    27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for øynene på mange folk.

  • 9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.

  • 32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!

  • 11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.

  • 44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.

  • 32Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil bli helliget midt iblant israelittene. Jeg er Herren, han som helliger dere.

  • 9For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.

  • 5Slik vil jeg gripe Israels hus ved hjertet, de som alle har gjort seg fremmede for meg ved sine avguder.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.

  • 29Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet mitt for dem, for jeg har utøst min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.

  • 8De satte sin terskel ved min terskel og sine dørstolper ved mine dørstolper, med bare en mur mellom meg og dem. De vanhelliget mitt hellige navn med sine avskyeligheter som de gjorde. Derfor gjorde jeg ende på dem i min vrede.

  • 16Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har ført dem langt bort blant folkene og spredt dem i landene, vil jeg for en kort tid være en helligdom for dem i de landene de er kommet til.

  • 11For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.

  • 11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og alle dine avskyeligheter, vil også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.

  • 11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.

  • 34De satte sine motbydelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.

  • 72%

    9Da skal de som er sluppet unna, huske meg blant de folkene de er bortført til. Jeg ble knust av deres troløse hjerte som vendte seg bort fra meg, og av øynene deres som drev hor etter avgudene deres. De skal vemmes ved seg selv på grunn av det onde de har gjort, for alle sine avskyelige gjerninger.

    10Og de skal kjenne at jeg er Herren: Jeg talte ikke uten grunn da jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.

  • 20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.

  • 12Gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.

  • 28Da skal folkene kjenne at jeg, Herren, gjør Israel hellig når min helligdom er midt iblant dem for evig.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.

  • 17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.

  • 39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.

  • 11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

  • 45Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, dem jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 6Profeter derfor om Israels jord og si til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og i min vrede har jeg talt, fordi dere bar folkenes hån.

  • 31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

  • 38Dette gjorde de også mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.

  • 12Fordi de tjente dem foran deres avguder og ble til en årsak til skyld for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd mot dem, sier Herren Gud; de skal bære sin skyld.

  • 26Prestene hennes har forbrutt seg mot min lov og vanhelliget mine hellige ting. Mellom hellig og vanlig har de ikke skilt, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent. Mine sabbater har de lukket øynene for, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.