1 Mosebok 25:32
Esau sa: «Se, jeg er nær ved å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
Esau sa: «Se, jeg er nær ved å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Og Esau sa: Se, jeg holder på å dø! Hva gagn har jeg da av førstefødselsretten?
Esau sa: "Se, jeg er i ferd med å dø; hva nytter det meg da å ha førstefødselsretten?"
Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?
Og Esau sa: Se, jeg er i ferd med å dø; og hva nytte vil denne førstefødselsretten være for meg?
Esau svarte: Se, jeg er dødende. Hva hjelper førstefødselsretten meg da?
Esau svarte: "Se, jeg er i ferd med å dø, hva har jeg da bruk for førstefødselsretten?"
Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Esau svarte: «Se, jeg er i ferd med å dø – hva nytte har førstefødslers rett for meg?»
Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau said, 'Look, I am about to die, so what good is a birthright to me?'
32 Esau sa: "Se, jeg er på vei til å dø, hva nytte er da førstefødselsretten for meg?"
Og Esau sagde: See, jeg gaaer at døe, hvad kan jeg da gjøre med den Førstefødsel?
And Esau said, Behold, I am at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
Esau svarte: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
And Esau said, Behold, I am about to die; and what profit shall this birthright be to me?
And Esau said, Behold, I am at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø; hva skal jeg med førstefødselsretten?"
Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»
Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?
And Esau said, Behold, I am about to die: and what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Behold, I am at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
And Esau answered: Loo I am at the poynte to dye and what profit shall this byrthrighte do me?
Esau answered: Lo, I must dye neuerthelesse, what good then shall my byrthright do me?
And Esau sayd, Lo, I am almost dead, what is then this birthright to me?
Esau sayde: lo, I am at the poynt to dye, and what profite shall this byrthryght do me?
And Esau said, Behold, I [am] at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
Esau said, "Behold, I am about to die. What good is the birthright to me?"
And Esau saith, `Lo, I am going to die, and what is this to me -- birthright?'
And Esau said, Behold, I am about to die. And what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Behold, I am about to die: and what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Truly, I am at the point of death: what profit is the birthright to me?
Esau said, "Behold, I am about to die. What good is the birthright to me?"
“Look,” said Esau,“I’m about to die! What use is the birthright to me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29En gang kokte Jakob en stuing; Esau kom inn fra marken, helt utmattet.
30Esau sa til Jakob: «La meg få sluke noe av det røde, det røde der, for jeg er helt utmattet!» Derfor fikk han navnet Edom.
31Jakob sa: «Selg meg i dag din førstefødselsrett.»
33Jakob sa: «Sverg på det for meg i dag.» Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
16Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.
17Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med, og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, broren min.
42Da ble Rebekka fortalt hva Esau, den eldste sønnen hennes, hadde sagt. Hun sendte bud, kalte på Jakob, den yngste sønnen sin, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
2Han sa: Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når dagen for min død kommer.
15Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
24Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
6Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: Se, jeg har hørt faren din tale til Esau, din bror, og si:
7Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
10Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
25Den første kom ut rød og hårete som en kappe av hår, og de kalte ham Esau.
26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av de hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en kone av hetittenes døtre, slik som disse, av landets døtre, hvorfor skal jeg da leve?
11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.