1 Mosebok 49:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Både åkeren og hulen som er der, er kjøpt av Hets sønner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 23:17-20 : 17 Så ble Efrons åker ved Makpela, som ligger foran Mamre, åkeren med hulen som var der, og alle trærne på åkeren innenfor hele dens grenser rundt om, stadfestet. 18 Den ble overdratt til Abraham som kjøpt eiendom, i hetittenes påsyn, for alle som kom inn gjennom porten til byen hans. 19 Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på Makpela-åkeren, som ligger foran Mamre – det er Hebron – i Kanaans land. 20 Slik ble åkeren og hulen i den overdratt fra hetittene til Abraham som gravplass til eiendom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.

    30I hulen i Makpela-åkeren, som ligger ved Mamre i landet Kanaan; den åkeren kjøpte Abraham av hetitten Efron til gravsted.

    31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone, og der begravde jeg Lea.

  • 85%

    17Så ble Efrons åker ved Makpela, som ligger foran Mamre, åkeren med hulen som var der, og alle trærne på åkeren innenfor hele dens grenser rundt om, stadfestet.

    18Den ble overdratt til Abraham som kjøpt eiendom, i hetittenes påsyn, for alle som kom inn gjennom porten til byen hans.

    19Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på Makpela-åkeren, som ligger foran Mamre – det er Hebron – i Kanaans land.

    20Slik ble åkeren og hulen i den overdratt fra hetittene til Abraham som gravplass til eiendom.

  • 83%

    9Sønnene hans, Isak og Ismael, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, som ligger rett overfor Mamre.

    10Dette er marken som Abraham hadde kjøpt av Hets sønner. Der ble Abraham og Sara, hans kone, gravlagt.

  • 81%

    3Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til hetittene:

    4Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde bort fra meg.

    5Da svarte hetittene Abraham og sa til ham:

    6Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.

    7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for landets folk, hetittene.

    8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg begraver min døde bort fra meg, så hør på meg og tal min sak for Efron, Sohars sønn,

    9så han kan gi meg Makpela-hulen som han eier, som ligger ytterst i åkeren hans. For full pris i sølv skal han gi den til meg her hos dere, til gravplass som eiendom.

    10Efron satt der blant hetittene. Efron hetitten svarte Abraham i hetittenes påhør, for alle som kom inn gjennom porten til byen hans, og sa:

    11Nei, herre, hør på meg: Åkeren gir jeg deg, og også hulen som er der; jeg gir den til deg. I mine landsmenns påsyn gir jeg den til deg. Begrav din døde.

  • 13Sønnene bar ham til Kanaan og begravde ham i hulen på åkeren ved Makpela, som Abraham hadde kjøpt med åkeren til gravsted fra hetitten Efron, framfor Mamre.

  • 19Han kjøpte jordstykket der han hadde slått opp teltet, av sønnene til Hamor, far til Sikem, for hundre kesita.

  • 13Han sa til Efron i landets folks påhør: Men hør på meg, jeg ber deg: Jeg betaler sølvet for åkeren; ta imot det av meg, så vil jeg begrave min døde der.

  • 16og de ble flyttet til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for sølv fra sønnene til Hamor i Sikem.

  • 15Herre, hør på meg! Et jordstykke til fire hundre sjekel sølv – hva er vel det mellom meg og deg? Begrav din døde.

  • 32Josefs ben, som israelittene hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på jordstykket av marken som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre kesita. Det ble en arvelodd for Josefs sønner.

  • 33Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner påbudene, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.