1 Mosebok 49:33

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner påbudene, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 49:29 : 29 Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.
  • 1 Mos 25:8 : 8 Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 25:17 : 17 Dette er årene i Ismaels liv: 137 år. Han utåndet, døde og ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 35:29 : 29 Så utåndet Isak, han døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Sønnene hans, Esau og Jakob, begravde ham.
  • 1 Mos 49:1 : 1 Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så vil jeg fortelle dere hva som skal hende dere i dager som kommer.
  • 1 Mos 49:24-26 : 24 Men buen hans forble fast, armene hans ble smidige ved Jakobs Mektige, fra hyrden, Israels stein. 25 Fra din fars Gud: Må han hjelpe deg! Og fra Den Allmektige: Må han velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, dypets velsignelser som ligger nedenunder, velsignelser av bryster og morsliv. 26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, til grensen av de evige åsene. Må de komme over Josefs hode, over issen til fyrsten blant hans brødre.
  • 1 Mos 15:5 : 5 Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
  • Jos 24:27-29 : 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ordene som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke forneker deres Gud. 28 Så lot Josva folket gå, hver mann til sin arvelodd. 29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
  • Job 5:26 : 26 Du skal komme til graven i høy alder, som et kornnek som samles inn i sin tid.
  • Job 14:10 : 10 Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?
  • Job 30:23 : 23 For jeg vet at du fører meg tilbake til døden, til møtestedet for alle som lever.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Jes 57:1-2 : 1 Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet; de trofaste blir tatt bort uten at noen forstår. For den rettferdige blir tatt bort på grunn av ulykken. 2 Han går inn til fred; de hviler på sine leier, den som vandrer rett fram.
  • Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
  • Apg 7:15 : 15 Jakob dro ned til Egypt; han døde der, han og våre fedre,
  • Hebr 11:13-16 : 13 I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. 14 For de som sier slikt, viser klart at de søker et hjemland. 15 Om de hadde tenkt på det landet som de dro ut fra, hadde de hatt anledning til å vende tilbake. 16 Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
  • Hebr 11:22 : 22 I tro talte Josef, da han skulle dø, om israelittenes utgang, og han ga påbud om sine ben.
  • Hebr 12:23 : 23 til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til Gud, alles dommer, og til åndene av de rettferdige som er blitt fullendt,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    28Isaks levetid var hundre og åtti år.

    29Så utåndet Isak, han døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Sønnene hans, Esau og Jakob, begravde ham.

  • 76%

    8Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.

    9Sønnene hans, Isak og Ismael, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, som ligger rett overfor Mamre.

  • 76%

    1Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Samle dere, så vil jeg fortelle dere hva som skal hende dere i dager som kommer.

    2Saml dere og hør, Jakobs sønner, hør på Israel, deres far.

  • 29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.

  • 74%

    28Jakob levde sytten år i Egypt. Jakobs leveår, årene i hans liv, var hundre og førtisju år.

    29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!

    30Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.

    31Han sa: Sverg det for meg! Og han sverget til ham. Da bøyde Israel seg ned over hodegjerdet på sengen.

  • 73%

    12Sønnene hans gjorde mot ham slik han hadde pålagt dem.

    13Sønnene bar ham til Kanaan og begravde ham i hulen på åkeren ved Makpela, som Abraham hadde kjøpt med åkeren til gravsted fra hetitten Efron, framfor Mamre.

    14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.

  • 15Jakob dro ned til Egypt; han døde der, han og våre fedre,

  • 2Det ble sagt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da samlet Israel krefter og satte seg opp i sengen.

  • 72%

    21I tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner; og han tilba, støttet til toppen av staven sin.

    22I tro talte Josef, da han skulle dø, om israelittenes utgang, og han ga påbud om sine ben.

  • 17Dette er årene i Ismaels liv: 137 år. Han utåndet, døde og ble samlet til sitt folk.

  • 32Både åkeren og hulen som er der, er kjøpt av Hets sønner.

  • 35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.

  • 24Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud vil sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han med ed lovet Abraham, Isak og Jakob.

  • 26Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.

  • 21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»

  • 10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»

  • 7Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egypt.